Rett i strupen på IBM

Rett i strupen på IBM

Med den nyeste systemløsningen sin går Oracle til frontalangrep på IBM. En fusjon med Sun i kombinasjon med egen programvareportefølje, gjør databasegiganten til et reelt alternativ.

Hvilke ambisjoner Oracle egentlig har om egen posisjon og rolle i markedet, er ikke godt å si. At selskapet sikter svært høyt, er det imidlertid ingen tvil om. Takket være de siste års oppkjøp av selskaper med komplementære teknologier og produkter, har Oracle utvidet produktporteføljen sin kraftig.

Dersom den pågående fusjonen med Sun Microsystems blir godkjent av konkurransemyndighetene i USA og Europa, er det all grunn til å karakterisere Oracle som en totalleverandør i bedriftsmarkedet.

Tiden for å se på Oracle som en ren databaseleverandør er definitivt forbi, selv om dette til stadighet er selskapets viktigste kjerneteknologi. I dag dekker selskapet alt fra operativsystemet, via databasen og mellomvaren, til og med forretningsapplikasjonene som bedriftene bruker i sin daglige virksomhet. Med Sun på laget, har selskapet en totalløsning med både maskinvare og programvare å tilby markedet.

Sett mot denne bakgrunnen er det kanskje helt naturlig at Oracle velger seg IBM som sin argeste konkurrent. Når den beslutningen først er tatt, så går Oracle meget aggressivt ut mot den gamle giganten. I velkjent amerikansk stil blir budskapet fra Oracle fremført med store bokstaver og svært stor selvtillit.

«Database Machine V2»

Selv om fusjonen mellom Oracle og Sun ikke blir godkjent av myndighetene og deretter formalisert før tidligst utpå nyåret, er ingen ting til hinder for at selskapene kan samarbeide allerede. Et av samarbeidsprosjektene til de to selskapene har ført fram til Oracle sitt eneste maskinvareprodukt: «Database Machine V2».

Som navnet antyder er dette andre utgave av systemet. Den første versjonen het V1 og ble lagd i samarbeid med Hewlett-Packard. Det produktet er nå faset ut, og plassen er overtatt av den nye maskinen.

Systemet er en «nøkkelferdig» databasemaskin som består av programvare fra Oracle og maskinvare fra Sun. Maskinvaren er delt i to, med lagringsservere den fysiske lagringen finnes, i tillegg til databaseservere der mesteparten av programvaren eksekverer. For å knytte sammen disse komponentene bruker Sun Infiniband-svitsjer med 40 Gbps bitrate per port.

Designet er slik at alle komponentene har fullstendig redundans. Løsningen leveres i et fullhøyde rack, som i tillegg til et fullt rack med åtte databaseservere, 14 lagringsservere og fire Infiniband-svitsjer, også leveres i halv og kvart utgave. Disse mindre utgavene lar seg bygge ut til fullt rack i felten. Videre kan man skalere opp over flere rack, ved hjelp av Infiniband-baserte sammenkoblinger.

Interessant nok har Oracle valgt Sun-maskiner med Intel x86-baserte prosessorer i både databaseserverne og lagringsserverne. På disse maskinene kjører Oracle Enterprise Linux operativsystem, og oppå dette den nyeste databasemotoren fra Oracle, Oracle 11g R2. I pakken er også programvarekomponenten Oracle RAC (Real Application Cluster), som brukes for å gi databasesystemet skalerbarhet, redundans og høy tilgjengelighet ved hjelp av clustering.

En full rackimplementasjon av dette systemet kan by på formidable tall. De åtte databaseserverne har til sammen 64 prosessorkjerner, implementert med de nyeste prosessorene fra Intel, Intel Xeon 5500 (Nehalem). Serverne har til sammen 400 GB DRAM. De 14 lagringsserverne har 112 prosessorkjerner til sammen, og plass til 168 SAS- eller SATA-harddisker.

Dette tilsvarer en maksimal totalkapasitet på 336 TB lagring på harddisk. I tillegg har lagringsserverne til sammen over 5 TB med flashbasert cache. Dette er ikke i form av SSD (Solid State Disk), men som brikkebanker i serveren. Denne enorme kapasiteten i rask lagring gjør at tilfeldig I/O går mye raskere enn når den skal gå via harddisker, i følge Oracle er ytelsesforbedringen en 20-dobling.

I tillegg til flashminnet i systemet, er også prosessorene i lagringsserverne en viktig årsak til den høye ytelsen til systemet. At selve lagringsenhetene er intelligente, og kan forholde seg til grunnleggende databasestrukturer som tabeller, rekker og kolonner, gjør at lagringsserverne kan avlaste databaseserverne.

Grunnleggende SQL-kommandoer overføres til lagringsserverne og utføres her, i stedet for at store datasett må overføres mellom enhetene før applikasjonens logikk kan utføres på dataene. Dette bidrar både til at systemet skalerer godt ved å spre prosessorbelastning, i tillegg til at internkommunikasjonen mellom enhetene blir redusert fordi mye av dataene er ferdig utvalgt når de går fra lagringsserveren til databaseserveren.

I tillegg til hovedelementene i designet som vi har nevnt her, har systemet en hel rekke andre mekanismer som bidrar til ekstremt høy totalytelse. Oracle lover at et fullt rack kan levere mer enn en million I/O-transaksjoner per sekund. På sekvensielle søk er ytelsen på hele 50 GB per sekund, og responstidene skal være under ett millisekund. På dette grunnlaget kaller Oracle denne maskinen som «verdens eneste OLTP (On-line transaction processing) maskin, og den raskeste i sitt slag i verden.