TEST: Western Digital Sharespace - Billig lagring på nettverket

Tidligere nettverksdisker fra Western Digital har ikke vært noen stor suksess, men med Sharespace gjøres mye riktig.

Publisert Sist oppdatert

Western Digital Sharespace er en nettverksdisk med plass for fire harddisker. Den leveres i to versjoner, med to eller fire 1 terabyte-harddisker installert. Med andre ord med kapasitet på 2 eller 4 terabyte. Kjøper man versjonen med to disker kan man senere installere to ekstra disker. Disktypen som benyttes er Western Digitals Caviar Green Power-disker. Dette er ikke de raskeste 1 terabyte-diskene på markedet, men det betyr ingenting i en type enhet som dette, hvor nettverksgrensesnittet uansett vil være flaskehalsen. Diskene har imidlertid fordel av lavt støy- og vibrasjonsnivå, samt lavt strømforbruk og varmeutvikling.

Western Digital retter Sharespace mot private hjem, småbedrifter og mindre brukergrupper i andre bedrifter og organisasjoner. Når det gjelder bedriftsbruk må man vurdere at dette er en type enhet man må tåle at slutter å fungere noen dager – Western Digital og normale forhandlere tilbyr ingen spesiell serviceløsning for enheten.

Enheten er utstyrt med en Marvell 88F5182-prosessor på 500 MHz og 512 megabyte minne. Denne prosessoren har vi også sett i flere andre nettverksdisker – flere to-diskløsninger og litt eldre/rimeligere firediskløsninger. Det er i utgangspunktet en løsning som setter en del begrensinger for ytelsen, både når det gjelder overføringshastighet og kombinert bruk av funksjoner.

LES OGSÅ: Kjøpeguide for nettverksdisker

Harddisker

Harddiskene kan man skifte ut selv, men kun Western Digital-harddisker kan benyttes – andre vil rett og slett ikke fungere. Green Power-serien av harddisker anbefales – bruk av standard 7 200 o/min-harddisker vil gi økt varmeutvikling, hvilket kan resultere i økt viftehastighet.

Med RAID 1 og 5 har man feiltoleranse for at en av harddiskene i enheten kan krasje. Med RAID 1 benyttes speiling, som vil si at innholdet av en harddisk også ligger på en annen harddisk. Dupliseringen skjer i sanntid. RAID 1 gir 50 prosent kapasitetsutnyttelse. RAID 5 krever minst tre harddisker. Paritetsdata ligger da spredt over alle harddiskene, og løsningen tåler at en av harddiskene krasjer. Med tre harddisker har man 67 prosent kapasitetsutnyttelse, mens fire harddisker gir 75 prosent kapasitetsutnyttelse.

Man kan utnytte 100 prosent av diskkapasiteten gjennom å ikke bruke konfigurasjoner som gir økt feiltoleranse (JBoD og RAID 0), men det bør i så tilfelle være for helt ukritiske data. Det skal videre sies at RAID 0 ikke gir noe ekstra ytelse kontra konfigurasjonene med feiltoleranse.

Man kan også kjøre sikkerhetskopi mot usb-harddisk, samt også sikkerhetskopiere usb-lagringsmedier inn på nettverksdisken. Usb-harddisker kan også benyttes til å utvide kapasiteten, men kan ikke være et del av et RAID-oppsett. Vi savner mulighet for tidstyring av sikkerhetskopi mot usb-disk – for eksempel at man på oppsatte tidspunkt tok sikkerhetskopi av utvalgte data til en ekstern harddisk.