Hva vil vi, egentlig?
LEDER: Kunstig intelligens endrer alt – og ikke bare til det bedre. Får ludittene rett til slutt?
Mange er i ferd med å få øynene opp for kraften i kunstig intelligens (KI). Eksponentielt voksende datamengder og stadig større regnekraft åpner bokstavelig talt opp en ny verden. Det kommer til å velte om samfunnet både økonomisk og strukturelt. Paradigmeskifte er et ord som benyttes for ofte, i denne sammenhengen er det likevel vanskelig å finne noen bedre beskrivelse.
Ludittene på begynnelsen av 1800-tallet ville reversere teknologiutviklingen. De så for seg et samfunn hvor alle arbeidere fullt og helt ble erstattet av maskiner. Slik gikk det ikke. Ut av industrialiseringen vokste det nye arbeidsoppgaver som med godt mon har sysselsatt befolkningen i den vestlige verden frem til nå. Det har sikret vekst for samfunnene og bidratt til jevn og trutt velferdsutvikling for de aller fleste.
Men det er en farlig fasit å legge til grunn når vi snakker om KI. I motsetning til den industrielle revolusjon vil utviklingen av autonome systemer kreve en ekstrem spesialisering av kompetanse, samtidig som sysselsettingen i mange sektorer vil falle dramatisk. For eksempel er det åpenbart bare et spørsmål om tid før selvkjørende biler, tog og båter inntar transportsektoren. Fordelene på alle plan, ikke minst økonomisk, er rett og slett for store til å neglisjeres. I dag sysselsetter denne sektoren i følge SSB rundt 136.000 nordmenn. Det er vanskelig å se at det er noe annet enn arbeidsledighet som venter for brorparten av disse. I hvert fall er det urealistisk at de skal omskoles til KI-ingeniører.
Uregulert er det logisk at verdiskapningen i kjølvannet KI vil tilfalle de store teknologiselskapene og mindretallet som innehar ressursene - både mentalt og økonomisk - til å tilegne seg den riktige kompetansen. Det er en oppskrift på katastrofe.
Det er i alles interesse at vi finner gode svar på disse utfordringene nå, ikke når problemene har tårnet seg opp. Derfor er det på høy tid at denne debatten heises opp på et politisk plan. Vi må rett og slett bestemme oss for hvilket samfunn vi vil ha i fremtiden. Intet mindre.