Linux-dugnad skal redde nynorsk

De norske skriftspråkene overlever ikke i dagens digitale Norge uten hjelp. NUUG ber Giske om hjelp.

Publisert Sist oppdatert

NUUG, eller Norwegian UNIX User Group, er bekymret for for det norske språket i dagens data-Norge. Løsninger basert på åpen kildekode mangler verktøy som er gode nok å garantere god utvikling av det norske språket. Brukergruppen etterlyser en dugnad for å oppdatere de norske ordlistene som kan brukes i åpne løsninger.

NUUG har sendt et brev til Kultur- og kirkedepartementet. Her er brevets innhold: 

"Åpent brev fra NUUG til Kultur- og kirkedepartementet

For at de norske skriftspråkene skal overleve i dagens digitale Norge trenger det hjelp. En velfungerende stavekontroll i elektroniske skriveverktøy er en viktig måte å hjelpe språket vårt på. For å lage stavekontroll for bokmål og nynorsk trengs det blant annet en liste med alle korrekt stavede norske ord. For at dugnadsutviklede programvareprosjekter som Skolelinux, OpenOffice.org, Firefox og Thunderbird skal ha best mulig stavekontroll, må en slik liste over ord være tilgjengelig uten bruksbegrensninger. Stavekontrollen for de norske skriftspråkene som brukes i disse programmene utvikles på dugnad.

En annen slik liste vedlikeholdes av Enhet for digital dokumentasjon (EDD) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet, men den er ikke tilgjengelig uten bruksbegrensninger.

Derfor jobber nå folk i fri programvaremiljøet på dugnad for å lage en liste med alle korrekt stavede bokmål- og nynorskord. De foreløpig 12 frivillige er i gang med å korrekturlese den fritt tilgjengelige listen med 750 000 ord. Vi har så langt fått sjekket ca. 6500 ord, så mye gjenstår. Hver dag spør vi oss om hvorfor dette dobbeltarbeidet er nødvendig når ordlistene som trengs allerede eksisterer hos EDD, finansiert nesten utelukkende med offentlige midler.

EDD vokter daglig over det norske språk. De har bygget opp en organisasjon som tar imot tips om nye ord, og lager i samarbeid med språkrådet en oversikt over hvilke ord som er i bruk i dag. Basert på disse listene lages det ordbøker både på nett og papir. Nettutgaven er tilgjengelig for alle som ikke bruker den for mye. Hvis den brukes for ofte, stenges nettadressen til brukeren ute. De legger ikke ut listen med korrekt stavede ord med tilhørende ordklasse og bøyningsinformasjon. Årsaken til disse bruksbegrensningene er blant annet avtaler med forlagene som har enerett på papirutgaven av ordbøkene for bokmål og nynorsk.

Hvis kulturdepartementet og språkrådet mener det norske språk er verdt å ta vare på, bør de straks få lagt ut listene i ren tekst med korrekt stavede bokmål- og nynorskord for fri nedlasting med en lisens uten bruksbegrensninger. Det er også en fordel om informasjon om ordklasser og bøyning gjøres tilgjengelig på tilsvarende vis. De bør også sørge for at bruksbegrensingene i søketjenesten for ordbøkene fjernes.

Samtidig bør de sørge for at de som vedlikeholder disse offisielle orddatabasene er sikret finansiering til å fortsette arbeidet.

Hvis de offisielle listene ble tilgjengelige med en akseptabel lisens, vil fri progamvare med stavekontroll kunne bruke de offisielle listene. Dette vil frigjøre arbeidskraft til nyttigere oppgaver, og altså medføre bedre utnyttelse av samfunnets ressurser."