Fronter vil lære opp Europa

Fronter vil lære opp Europa

De har blitt dobbelt så mange det siste året og doblet omsetningen. En tur til Beirut er Fronters siste ekspansjonsframstøt.

OSLO/LONDON: Fronters programvare er velkjent for norske skoleelever. Læringsportalen har blitt nærmeste de facto standard i norsk skole. Men som marked er Norge for lite.

Det internasjonale gjennombruddet kom i fjor vår da selskapet - grunnlagt og ledet av tromsøværingen Roger Larsen - tegnet en rammeavtale med grunnskolene i London. Denne avtalen alene sørget for å doble omsetningen.

- Vi passerte fire millioner lisenser i fjor og har nå om lag 400 000 innlogginger hver dag. Fronter er innført ved 4000 læringsinstitusjoner i Europa, forteller Roger Larsen, som håper å kunne utvide kontoret i nærheten av Havnelageret i Oslo.

Trangt og ekspansivt

I London møter Computerworld to av lederne for Fronters britiske virksomhet, Anthony Moore og Justin Riley. De to eks-lærerne forteller at aktivitetene selskapet har i England kommer svært beleilig.

- Et regjeringsutnevnt organ, Becta, har vedtatt at alle offentlige britiske skoler skal være i gang med å innføre en digital læringsplattform innen 2008-2010. En gruppe på ti selskaper er med i avtalen, men i realiteten er det bare Fronter som kan gjennomføre så store kontrakter som den vi er i gang med her i London, sier Riley.

Da Computerworld besøker Fronters lokaler var det smått med ledige rom. I et fullpakket lite rom får en gruppe lærere opplæring i bruk av programvaren. Drøyt halvparten av de 4000 skolene som er med i rammeavtalen er i gang med å implementere Fronter, og London-kontoret har økt bemanningen fra fem til nesten 30 på ett år.

Lang prosess

Anthony Moore har lang erfaring både som lærer i grunnskolen og fra stillinger i kommuneadministrasjonen.

- Vi ser at læringsprogrammet får svært positiv repsons. Det motiverer større involvering fra elever som ellers sliter med sjenanse, for eksempel, og gjør læringen mer tilgjengelig for mange. Ikt-plattformen kan derfor bidra til å løfte frem svakere elever. Men til syvende og siste er det selvfølgelig læreren selv som teller mest, sier Moore.

Bredbåndsdekningen i britiske skoler er svært bra, og dermed er en viktig forutsetning på plass, forteller de to. Storbritannia har hatt en rekke statlige it-initiativer i skolen som har vært mer eller mindre vellykkede. Lærerne blir derfor svært motivert når de ser noe som faktisk fungerer, forteller Justin Riley.

Nylig åpnet Fornter også et kontor i Coventry. Potensialet i den offentlige skolen i Storbritannia ligger på om lag 25 000 skoler, og det tegnes stadig nye kontrakter.

- Vi bør kunne komme inn i 80 prosent av skolene innen 2012-2013. Så begynner den egentlige jobben, som er å fortsette å bygge opp en god og troverdig plattform som tjener et pedagogisk formål lærerne blir fortrolige med. Det tar mye tid og krefter å bygge opp denne tilliten, sier Riley.

Systematisk

Roger Larsen går systematisk til verks i vurderingen av nye markeder. Han viser fram et markedsstatistikk-verktøy som illustrerer i modenhetsgraden i de ulike landene. Samtaler med partnere i nye land vurderes ut fra denne statistikken.

USA og Canada topper listen, men ifølge Larsen bør selskapet bevise hva det er godt for i Europa før en tyngre satsing i Nord-Amerika kan innledes.

- Vi tjener penger i alle de europeiske markedene der vi er etablert innen to år. Hvis du ikke klarer å vise at du duger i Europa. blir det vanskelig i USA. Hvis du derimot kan bevise at du er europeisk markedsleder, blir du lyttet til på¨en helt annen måte. Norske selskaper som har punktert Europa, har vanvittig gode muligheter i USA. Tandberg er et godt eksempel på det.

Norsk fordel

Ifølge Larsen er Norge mer kjent i utlandet enn det mange tror. Svært få blander sammen Norge og de andre skandinaviske landene. Ut fra sine erfaringer utenlands mener Larsen det er en utvetydig fordel å være norsk.

- Norskhet har en verdi i seg selv. Vi forbindes med renhet, teknologisk framsynthet, grundighet og pålitelighet. Dessuten er det velkjent at vi er utenfor EU, og det er stort sett en kjempefordel.

- Hvordan da?

- Jeg kommer for eksempel rett fra et møte med representanter fra tolv ulike arabiske land i Beirut. Norge har en høy status i Midtøsten, gjennom langvarig tilstedeværelse og fordi vi oppfattes som nøytrale. I dette området er det dessuten veldig lett å konkurrere med amerikanere. På den annen side må jeg antakelig glemme Israel..

- Hva er dine tips til andre selskaper som vil satse utenlands?

- Sats lokalt, det vil si i de nærmeste markedene, altså Europa. Tenk globalt, uten å gå globalt. Det er ekstremt viktig å tenke internasjonalt fra dag én, i alt du gjør. Skaff deg erfaring og oppnå en inntektsstrøm lokalt. La omsetningen finansiere veksten.

Liten i utlandet
Norsk eksport av programvare beløp seg til 4,3 milliarder kroner i 2007, ifølge IKT-Norge. I denne artikkelserien ser Computerworld nærmere på mindre, norske selskaper med store ambisjoner i utlandet.

Liten I Utlandet