Lagringsdirektivet fikk ja i EU

Lagringsdirektivet fikk ja i EU

Viktig avgjørelse om Datalagringsdirektivet vil sette fart på lovarbeidet i Norge.

Innføringen av Datalagringsdirektivet er ett skritt nærmere i Norge, etter at en viktig avgjørelse er fattet av Den europeiske domstolen i Luxemburg.

Irland har tidligere stilt spørsmålstegn ved om Datalagringsdirektivet er korrekt fundamentert i EF-traktaten. Det har nå domstolen fastslått at den er.

Det har vært mye spenning knyttet til avgjørelsen, selv om signaler fra EU tidligere har vært at den er korrekt plassert.

Datalagringsdirektivet regulerer lagring, sletting og sporing av trafikkdata knyttet til telefonsamtaler, epost og internett.

Irland, som sammen med Slovakia stemte nei til direktivet, har ment at det ikke er riktig at direktivet tar utgangspunkt i traktatens punkter rundt markedsforhold. Landet har hevdet at det er knyttet til de politi- og lovmessige områdene i EF-traktaten.

LES OGSÅ: Irer kan knekke snokeloven

Domstolen i Luxemburg mener likevel at den er korrekt fundamentert, fordi direktivet ikke regulerer i hvilken grad politi eller myndigheter skal få tak i informasjonen fra leverandørene. Den har, derimot, stor påvirkning på markedet, ettersom det vil være orientert rundt tjenestetilbyderne, og det vil bli en kostbar affære å implementere de påkrevde tiltakene.

LES OGSÅ: 200 millioner i økte telekostnader

I Norge har Justisdepartementet og politiet vært forkjempere for innføring av et slikt direktiv i Norge, blant annet for å etterforske barnepornografi og bekjempe organisert kriminalitet.

CWTV: - Norge kan bli frihavn for kriminelle

Motstanden har vært stor blant annet fra Datatilsynet, personverngrupper og enkelte politiske miljøer.

I Norge har Justisdepartementet jobbet med Datalagringsdirektivet mens de har ventet på domstolens avgjørelse. Når den nå er fattet, er det et viktig signal for myndighetenes videre arbeid.

LES OGSÅ: ALT OM DATALAGRINGSDIREKTIVET