Lex Manus og Pirat Bay

Lex Manus og Pirat Bay

KRONIKK: Datalagringsdirektiv og ny lagringsplikt i ekomlov. Er personvernet på vikende front?

Datalagringsdirektivet er som kjent vedtatt innført i Norsk lov, og ny bestemmelse i ekomloven innfører en plikt for tilbyder av ekom-nett og tilbyder av ekom-tjenester til å lagre trafikkdata. Er personvernet på vikende front?

Nå kommer loven som en gang for alle skal gjøre det klart at Ekom-operatørene skal utlevere navn og adresse på fildelere, og at rettighetshavere skal gis adgang til å kreve at internettilbydere pålegges å hindre tilgang til materiale som krenker opphavsrett (med mer) i "grove tilfeller". Det kan være grunn til å spørre om personvernhensyn er på vikende front.

Kulturdepartementet har nylig sendt på høring et forslag til endringer i Åndsverkloven, med forslag til tiltak mot fildeling og andre krenkelser av opphavsrett med mer på internett.

La det være helt klart: Jeg er ikke forkjemper for ulovlig fildeling eller krenkelser av opphavsrett på internett. Det er her imidlertid to viktige prinsipp som står mot hverandre. På den ene siden er det adekvate tiltak mot ulovlig fildeling og alvorlige krenkelser av opphavsretten. På den andre siden er det forholdet til ekom-operatørenes rolle som "postbud" og tiltrodd formidler av beskyttet og taushetsbelagt informasjon til og fra sine kunder.

nn Forslaget som gjelder utlevering av navn og adresse på fildelere, går ut på at domstolen etter en interesseavveining kan pålegge internettilbyderen å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettighetshaveren. Ved vurderingen skal domstolen veie hensynene som taler for utlevering av opplysningene opp mot hensynet til taushetsplikten (for ekom-operatøren, i henhold til ekom-loven).

Videre foreslås en lovhjemmel som gir rettighetshaverne adgang til å registrere og lagre IP-adresser (som i dag krever konsesjon etter Personopplysningsloven). Slik adgang gis når det er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav (mot den antatte fildeleren). Personopplysningsloven skal gjelde for behandlingen, men den vil ikke kreve konsesjon.

De nevnte forslagene vil gi lovhjemler som klargjør ekom-operatørenes medvirkningsplikt overfor rettighetshavere og gir mulighet for privat rettsforfølgning av fildelere i saker av den typen som i fjor ble avgjort i den såkalte Max Manus-kjennelsen i Høyesterett. Rettssikkerheten skal ivaretas ved at domstolen gis kompetanse til å treffe slik avgjørelse.

Departementets forslag innebærer videre at rettighetshavere skal gis adgang til å kreve at internettilbydere pålegges å hindre tilgang til materiale som krenker opphavsrett i "grove tilfeller". Dette er en klargjøring av lovhjemmel knyttet til stenging av tilgang til ulovlig materiale som tilgjengeliggjøres for eksempel via nettsteder som The Pirate Bay.

Etter gjeldende lovgivning kom Lagmannsretten i februar i fjor til at Telenor ikke kunne pålegges å stenge tilgang til The Pirate Bay. Lagmannretten sa der blant annet at "Telenor medvirker i åndsverklovens forstand ikke til staffbare eller erstatningsbetingende handlinger blant sine sluttbrukere ved å stille sitt nett til rådighet for allmennheten uten å blokkere The Pirate Bay." (Som ville være et vilkår for å gi rettighetshaverne medhold i et krav om midlertidig forføyning som gikk ut på å stenge tilgang for Telenor sine brukere).

Utgangspunktet i Ehandelsloven er at internettilbydere skal være ansvarsfri ved slik formidling (jfr. bestemmelsene i Ehandelsloven § 16, tredje ledd, som uttrykkelig fritar tilbyder av overførings- og tilgangstjenester fra sitt potensielle erstatningsrettslige og strafferettslige ansvar etter åndsverkloven).

nn Hvis en internettilbyder formidler materiale som krenker opphavsrett, skal internettilbyderne etter det fremlagte lovforslaget kunne pålegges å hindre tilgangen til det ulovlige innholdet, ved blokkering og/eller sletting av nettsider. For at slike pålegg skal kunne gis, må det være tale om nettsted som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten. I tillegg skal forholdsmessigheten av tiltaket vurderes – pålegg kan bare gis hvis det samlet sett fremstår som forholdsmessig. Det skal altså foretas en bred interesseavveining, der det blant annet skal tas hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten.

Både internettilbyderne og det aktuelle nettstedet skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes.

Lovforslaget inviterer til synspunkter på om myndighet til å pålegge stenging skal legges enten til domstolene eller til Medietilsynet (i det siste tilfellet med klagemulighet til et særskilt klageorgan).

Min oppfatning er at slik myndighet bør legges til domstolene, med velprøvde og etablerte prosedyreregler for interesseavveininger og ivaretakelse av kontradiksjonsprinsippet.

nn Det er bra at lovgiver tar sikte på å avklare lovverket på disse to områdene. Ikke minst ekomtilbyderne vil være tjent med klare regler om utlevering av abonnentopplysninger og om blokkering.

Så gjenstår å gjennomføre høringsrunden og se om forslagene går gjennom i Stortinget slik de nå foreligger. Høringsfristen for forslaget er 30. september 2011.