Mener DLD er unødvendig

Mener DLD er unødvendig

38 organisasjoner forlanger svar og større klarhet når Datalagringsdirektivet nå skal revideres i EU.

En stor gruppe digitale rettighetsorganisasjoner krever at Europakommisjonen legger frem bevis for at Datalagringsdirektivet i EU er nødvendig og avpasset for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

I et brev til EU-kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström, redegjør 38 organisasjoner for sine synspunkter på Datalagringsdirektivet, som Europakommisjonen nå holder på å revidere. De 38 organisasjonene som har undertegnet brevet inkluderer blant andre European Digital Rights (EDRi), Bits of Freedom, Electronic Frontier Foundation, European Federation of Journalists, Privacy International og Statewatch.

Hver person ble logget hvert 6. minutt

Direktivet krever som kjent at teleoperatørene lagrer data som identifiserer bruker, mottaker, dato, type, utstyrets lokasjon, tidspunkt og varighet av all kommunikasjon. Dette omfatter epost, telefonsamtaler og tekstmeldinger. Denne informasjonen må kunne gjøres tilgjengelig for nasjonalt politi fra sak til sak. I 2010 ble den gjennomsnittlige europeers trafikk- og lokasjonsdata logget i teleoperatørenes databaser en gang hvert 6. minutt, ifølge European Digital Rights, skriver Computerworlds nyhetstjeneste.

Rettighetsorganisasjonene hevder i sitt brev at denne formen for uvilkårlig datalagring hverken er berettiget eller nødvendig, og dermed ulovlig i henhold til EUs grunnleggende borgerrettigheter og Europakonvensjonens menneskerettigheter.

Strider mot grunnlov

Direktivet har høstet mye kritikk, blant annet fordi det i Europa ikke foreligger noen felles formell definisjon på hva som kan karakteriseres som alvorlig kriminalitet. Hvor lenge dataene lagres varierer også mye, fra seks til 24 måneder, og domstoler i Østerrike, Tyskland, Romania, Sverige og Den tsjekkiske republikk har slått fast at direktivet strider mot grunnloven.

En rapport fra en arbeidsgruppe i Den tyske forbundsdagen vedrørende datalagring, slo i april fast at loven er uberettiget når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, fordi datalagringen bare har medført en marginal økning i oppklaringsraten.

- Den marginale økningen på 0,006 prosent oppklarte saker kan reise tvil om hvorvidt reglene slik de er utformet i dag, i det hele tatt kan stå seg dersom de blir gjennomgått i en forholdsmessig granskning, heter det i rapporten.

I brevet til EU-kommisjonen stiller rettighetsorganisasjonene en rekke relevante spørsmål til omfanget og effekten av Datalagringsdirektivet i sin nåværende form, som for eksempel:

- Med hvor mange prosent har antallet fellende dommer, frikjennelser eller henleggelser av saker som omfatter alvorlig kriminalitet, gått opp eller ned som følge datalagring eller mangel på sådan?

Datalagringsdirektivet trådte i kraft i Europa i 2006, og Europakommisjonen arbeider altså nå med en revisjon av loven.