Norge kan unngå snokeloven

Norge kan unngå snokeloven

Norge kan si nei EUs omstridte datalagringsdirektiv. Lovens formål, politisamarbeid og terrorbekjempelse, hører ikke nødvendigvis inn under EØS-avtalen.

I slutten av februar av ble datalagringsdirektivet, som krever omfattende lagring av opplysninger om personlig internettbruk, datatrafikk, epost og mobiltelefoni, innført i Irland. Loven er også innført i Storbritannia, Danmark, Spania og Tyskland.

Som EØS-medlem er også Norge forpliktet til å innføre loven. Men motstanden er sterk, både i befolkningen og på politisk hold. Men det finnes smutthull for å unngå dette. Samferdsels- departementet ser nå på direktivets relevans i forhold til EØS-avtalen.

- Vi utreder om innholdet i direktivet faller inn under EØS-avtalens virkeområde, sier Heidi Karlsen, seniorrådgiver i Samferdelsdepartementet.

Irrelevant?

Det er alltid en forutgående diskusjon om direktiver som innlemmes i EØS-avtalen er relevante eller ikke. Når det gjelder datalagringsdirektivet vurderes relevansen særlig fordi målsettingen med direktivet er kriminalitetsbekjempelse og bekjempelse av terror.

- Kriminalitetsbekjempelse ligger innenfor EUs justis- og politisamarbeid, som ikke omfattes av EØS-avtalens saklige virkeområde, sier Heidi Karlsen, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet.

Irland og Slovakia har gått til sak mot EU-kommisjonen fordi de mener hjemmelsgrunnlaget for direktivet ikke er riktig. Selv om Irland har nå har innført direktivet, vil det få store konsekvenser dersom saken vinner gehør i EU-domstolen.

- Hvis Irland får medhold, vil direktivet kjennes ugyldig, sier Karlsen.

Bryter fristen

Det vil være overraskende om Norge benytter sin mulighet til å avvise et EU-direktiv i samsvar med EØS-avtalen. Det har aldri skjedd i løpet av de 14 årene avtalen har eksistert.

Karlsen kan ikke si når Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet vil være ferdige med å utrede saken. Saken skal legges fram for Stortinget dersom det blir enighet på regjeringshold om å innføre direktivet, siden dette vil kreve en lovendring.

EUs siste frist for å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning er satt til 1. mars 2009. Det rekker Norge neppe.

- Vi er nok forsinket i forhold til den fristen, sier Karlsen.

Tung vei ut

Ifølge jusprofessor Finn Arnesen ved Senter for Europarett er det flere muligheter for å si nei til direktivet. Hvis et av de tre Efta-landene, Norge, Lichtenstein og Island, som utgjør den internasjonale EØS-komiteen, sier nei, vil et nei gjelde også for de andre landene.

En slik situasjon blir i så fall gjenstand for forhandlinger med klare politiske overtoner, mener Arnesen.

- Skulle man ende opp med å mene at direktivet faller utenfor EØS-avtalen, vil det bli en tvistesak som må løses i EØS-komiteen.

Da vil spørsmålet om å benytte reservasjonsretten komme opp. Denne retten har så langt aldri blitt benyttet fra norsk hold.

Tyst politi

Representanter for politimyndighetene har tidligere uttalt at adgang til datalagring er nødvendig for å avsløre terrorisme og alvorlig kriminalitet.

I forbindelse med denne artikkelen har ingen fra politiet vært villige til å svare på konkrete spørsmål om direktivet. I stedet har vi fått denne uttalelsen på epost fra politidirektøren:

- Det vil være av betydning for kriminalitetsbekjempelsen at politiet har en mulighet for lagring av data. Vi vil imidlertid ikke kommentere varighet av lagringen, eller øvrige detaljer i direktivet før vi kjenner politidistriktenes mening i saken. Vi avventer med andre ord en kommende høring, sier politidirektør Ingelin Killengreen i en epost til Computerworld.