Lovsommel koster dyrt

Statens lånekasse for utdanning taper ti millioner kroner året dersom rettsvesenet ikke godtar digitale signaturer i gjeldsbrev.

Uklarheter om lovverket koster Statens lånekasse for utdanning dyrt.  Planene deres om elektronisk signatur av gjeldsbrev må utsettes inntil Justisdepartementet har kommet med en avklaring.

Lånekassen taper ti millioner kroner årlig så lenge rettsvesenet ikke aksepterer digitale signaturer i gjeldsbrev. Dette opplyser underdirektør Arnulf Wold i lånekassens it-avdeling.

Økonomidirektør Astri Tverstøl i Lånekassen bekrefter tallet.

-- Vi kan spare 43 millioner på fem års basis.

Da e-regelverksprosjektet kom på banen, fjernet departementet de fleste hindrene for elektronisk kommunikasjon.  Digitale signaturer skulle være like bindende som underskrift på papir.

Et lovunntak er innkreving av penger. Hverken gjeldsbrevloven eller tvangsfullbyrdelsesloven godtar digitale signaturer som rettslig bindende.

Det er nettopp disse lovene lånekassen må forholde seg til når de må gå rettens vei for å kreve inn et misligholdt studielån. 

Lånekassen ser derfor ingen annen utvei enn å utsette innføringen av elektroniske signaturer på gjeldsbrev.

Krever avklaring

Underdirektør Liv Simonsen i lånekassen sier det råder stor usikkerhet i det juridiske miljøet om digital signering av gjeldsbrev vil bli godkjent av domstolene. 

-- Vi må få avklaring. Hvis ikke må vi kjøre tunge rettssaker. Det er en unødig stor risiko som hverken det offentlige eller bankene ønsker å ta.

-- Hvis vi ikke får klare signaler fra Justisdepartementet innen femtende januar, blir forsinkelsene på minimum ett år, sier Arnulf Wold.

Han mener det er et problem når lovverket ikke følger vyene til det offentlige.

Det offentlige ønsker at Lånekassen skal samhandle med kundene på nett. Likevel møter Lånekassen hindringer nettopp fra det offentlige.

-- Vi er en stor offentlig etat som nå stanger hodet mot veggen, fordi vi ikke får realisert det som er fullt mulig å realisere. Den teknologiske løsningen er tilstede. Hindringene er rent formelle, sier Liv Simonsen.

Hun ønsker en interaktiv tjeneste der  kunden skal slippe å gå til lærestedet og hente gjeldsbrevet.

-- Det skal være nok å gå til PC-en og sende dokumentet elektronisk til oss. Da genererer  vi en utbetaling. Og servicen blir vesentlig bedre.

Loven må på plass

-- Det er på høy tid å få lovverket på plass.  Myndighetene må rydde opp. Dette er ikke noe å vente med. Teknologien er god nok.  Lovverket bør ikke være noe hinder.  Det ligger store rasjonaliseringsgevinster i å få elektronisk signatur likestilt med annen signatur, sier informasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Finansnæringens hovedorganisasjon.

Koordinator Grete Sørensen i BankId-samarbeidet, bekrefter at E-regelverksprosjektet har gått igjennom regler og lover, men ikke gjennom gjeldsbrevloven.

-- Vi har selvfølgelig prosesser med Justisdepartementet for å få påvirket dette.  Vi trenger avklaring. Men det er ikke sikkert dette er et reellt problem. så situasjonen må ikke overdramatiseres. Det har vært aktiviteter i lovavdelingen i Justisdepartementet i går, sier Grete Sørensen.

Det lyktes ikke Computerworld å få kommentarer fra Justisdepartementet.