Lunken Linux-interesse

Linux høster lovord i bransjen, og analyseselskapene spår kjempevekst. Men norske bedrifter er fortsatt skeptiske til å bygge sine dataløsninger på operativsystemet.
Analyseselskapet IDC spår at hver tredje server i Norden om tre år vil kjøres på Linux. Det vil i så fall bety en formidabel vekst. Men foreløpig blir det med prognosen. Linux-leverandørene forteller om liten interesse hos kundene.

HP er det selskapet i verden som har størst omsetning av Linux-baserte varer og tjenester. Den norske virksomheten bidrar imidlertid til lite i denne sammenhengen. Markedsdirektør Roar Haugland slår fast at interessen i Norge så langt har vært lunken. Der operativsystemet blir etterspurt, er det som et alternativ til Unix, og ikke til Windows-miljøer.

-- I Norge har ikke Linux i noen særlig grad vært et tema. Det oppfattes i noe tilfeller som et alternativ til Unix, men ikke til wintel, sier Haugland.

Uløste problemer

Haugland mener Linux fremdeles har uløste problemer knyttet til support, administrasjon og sikkerhet. Dette tror han veier tungt når norske bedrifter ikke i større grad tar operativsystemet i bruk. I en it-strategisk analyse vil robusthet veie tyngre enn en ensidig fokusering på pris.

-- Hvis driftsikkerheten skal bli god nok må Linux inneholde mer enn det gjør i dag. Derfor har vi ikke snakket så mye om Linux i Norge. Vi har ikke følt at det har vært helt aktuelt.

-- Hva er HPs syn på eierskapskostnadene (TCO) knyttet til Linux?

-- Det florerer med rapporter om dette. De fargelegges som regel av hvem som betaler for dem. Vi tror prisbildet i en periode over tre år mellom Linux og Unix/Wintel er ganske likt, sier Haugland.

Labert salg

Også konsulentselskapet Ementor forteller om et labert salg av Linux-løsninger.

-- Under fem prosent av de konsulentaktivitetene vi er engasjert i er knyttet til rene Linux-plattformer. Så fortsatt er det en svært avventende holdning blant kundene til å satse på Linux, sier Tore Haugeland som er direktør for infrastruktur i Ementor.

Der Linux ifølge Haugland har vist seg å være lønnsomt, er i miljøer bestående av tynne klienter med enklere office-plattformer.

-- En tynn klient-løsning er enklere og drifte fordi det er standardiserte løsninger. Når man da benytter seg av Linux som platform, tar denne programvaren adskillig mindre plass. Det betyr mindre behov for båndbredde, som gir lavere kommunikasjonskostnader, sier Haugland.

Forsvaret vraket Linux

IBM bekrefter at Linux så langt har en relativ liten utberedelse av i Norge. Blant større forretningskritiske systemer foretrekkes andre plattformer blant annet fordi mange er usikre på sikkerheten og til hvilken kundeoppfølging man kan forvente.

Frode Johansen leder Enterprise Server Group i IBM. Han kan fortelle at Linux var et tema for Forsvaret når de skulle velge plattform til sitt store dataprosjekt (GOLF). Selv ekspertene hos SAP, som var den erp-løsningen som Forsvaret valgte til GOLF, mente Linux var den plattformen som var best egnet. Likevel valgte Forsvaret bort operativsystemet på sin erp-plattform fordi de var usikre på både sikkerhet og kundeservicen ved Linux.

Overraskende tregt

Det trege salget overrasker Johansen en smule.

-- Vi hadde jo håpet at det skulle være enda bedre. Vi har også gjort en del fremstøt både overfor offentlige og private virksomheter. Men så langt så sitter slike beslutninger langt inne. Det er tydelig at mange vegrer seg å gå bort fra plattformer som de tidligere har investert betydelige beløp i og som de har preferanser for fra tidligere, sier Johansen.

Johansen ser imidlertid et klart gjennombrudd for Linux i offshore og oljerelaterte virksomheter. Der trenger man ofte løsninger som kan stå for store og tunge regneoppgaver, såkalte tallknuser-systemer. Til slike oppgaver har Linux som plattform vist styrke.

-- Linux er stabilt, og foretrekkes derfor til slike oppgaver, sier Johansen.