Lykkens portal er en klynge fra Dell

Statoil har gått til anskaffelse av Norges største datamaskin, en regneklynge med 512 datamaskiner.
Fagleder for infrastruktur i Statoil, Trond Jarl Suul, har grunn til å være fornøyd. For tre år siden var han den som representerte industrien i samarbeidet om Norges største datamaskin på NTNU i Trondheim. Han strålte over muligheten av å kjøre tung databehandling på NTNUs SGI Origin 3000.

Nå er denne maskinen ute av listen over verdens 500 største, men Statoils nye regneklynge vil innta en plass rundt de 30 største i verden med en antatt kapasitet på 3,8 TFLOP (billioner desimaltallsberegninger per sekund).

Og det stopper ikke med det. Maskinklyngen skal oppgraderes til høsten. Da kommer det en nyere prosessor fra Intel som vil øke kapasiteten ytterligere.

Utømmelig behov

Siden midt på åttitallet har forskning, industri og Meteorologisk Institutt gått sammen om å benytte avanserte datamaskiner for å løse krevende oppgaver.

Hvert tredje år må utstyret oppgraderes. Da har behovet økt, da har den tekniske utviklingen gjort eksisterende utstyr gammeldags. Maskinene i tungregnesamarbeidet Notur skulle vært oppgradert, men et nytt program er foreløpig ikke vedtatt, så nå går norsk tungregning på sparebluss.

Statoil kan ikke vente. De anskaffet derfor sin første regneklynge i fjor. De forsterker sin innsats i år.

-- Det gjelder å finne mer olje. Til nå har vi utnyttet de lette funnene. Nå må vi finne olje som er vanskeligere tilgjengelig. Til det benyttes 8Prestack dybdemigrasjon8, forklarer Trond Jarl Suul.

8Prestack dybdemigrasjon8 eller Geodepth, er en seismisk programvare som krever tung regnekraft for å kunne analysere muligheten for å utvinne olje i saltførende lag. Utviklingen har vist at regneklynger er den mest kostnadseffektive måten å foreta beregningene på, så fremt maskinene kan jobbe i parallell uten for mye samkjøring.

Norsk utsjekking

Statoil har derfor etter nøye vurdering valgt en regneklynge fra Dell med 512 Poweredge maskiner, hver med to Intel Xeon på 3 GHz. Disse kobles sammen i en klynge med Gigabit Ethernet.

Til sammen utgjør utstyret 16 kabinetter til en verdi på godt over 18 millioner kroner. Prisen er hemmelig. Statoil har fått et godt tilbud, men sammenkoblingsteknologi og lagringssystemer trekker opp.

Rundt 30 millioner kroner er en antatt verdi. Da inkluderes EMC Clariion CX700 lagringssystemer med ADIC filsystem for klynger.

Gigabit sammenkoblingsteknologi er god nok siden den nåværende generasjonen av seismikk-programvare ikke krever aktiv utveksling av data mellom maskinene ved hjelp av meldingsutveksling, MPI (Message Passing Interconnect).

For sikre at klyngen virker sendes den til Scali som tester den ut og legger på sin utvekslingsprogramvare og klyngeadministrasjon.

-- Det er hyggelig at vi har et avansert norsk miljø i verdensklasse på klyngeteknologi, sier Trond Jarl Suul.

Scali kan bare teste en fjerdedel av maskinklyngen av gangen siden det krever mye strøm og kjøling. Det er også et problem hos Statoil som har slitt med hvor de skal plassere den nye tungregnemaskinen. Sannsynligvis krever maskinen 60 kvadratmeter gulvareal.