Må bli bedre til å evaluere

Må bli bedre til å evaluere

Helsemyndighetene får skryt for sitt sentrale arbeid med it-oppgradering i helsesektoren. Men sterk statlig fokus er fremdeles nødvendig for å komme videre.
I mars ble det nasjonale helsenettet åpnet. Samtidig ble oppfølgeren til "Si@" lansert - "S@mspill 2007" er navnet den nye planen for it-utvikling i helse og sosialsektoren har fått.

222 millioner kroner ble brukt fra sentralt hold på it-utvikling i helsesektoren fra 2001 til og med 2003. Det er det danske konsulentfirmaet PLS Rambøll som har gjort analysen av planarbeidet, og i all hovedsak får Sosial- og helsedirektoratet, som har hatt ansvaret for gjennomføring av planen, gode skussmål for sitt arbeid.

Firmaet påpeker at i samme periode har det skjedd store omveltninger i den norske helsesektoren, statlig eierskap til alle sykehus nevner de som den viktigste forandringen. De slår også fast at uten "Si@"-planen hadde situasjonen med tanke på it-utviklingen i helsenorge hatt store problemer.

Fortsatt statlig kontroll

I en av sine hovedkonklusjoner etter å ha sett på det arbeidet som er gjort skriver PLS Rambøll at det fortsatt vil være et stort behov både på kort og lang sikt, for en sterk statlig fokusering og utbygd innsats på alle nivåer og på tvers av sektorer før det kan bli snakk om at elektronisk samhandling er utbredt og tatt effektivt i bruk i hele helse- og sosialsektoren. Til gjengjeld peker de på at det er store serviceforbedringer og effektviseringsgevinster å høste ved en slik utvikling.

Rambøl mener det er vel så viktig med overordnet kontroll på utvikling og standardisering innen elektronisk samhandling i den perioden som står foran de ansvarlige.

Hans Christian Holte er avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, og leder den nasjonale satsingen på helse- og it. Han mener rapporten fra danskene er svært interessant med tanke på den videre utvikling av it og elektronisk samhandling i norsk sosial- og helsesektor.

Bedre dokumentasjon

-- Hva er den viktigste lærdommen sett med deres øyne av rapporten?

-- Rapporten har mange gode poenger det er verdt å merke seg. Kanskje det viktigste er at vi må bli bedre til å dokumentere og evaluere både status og utvikling på ulike områder og de prosjektene vi setter i gang, svarer Holte.

-- Gode indikatorer for utviklingen, bedre kost/nytte-vurderinger og analyser av gevinstrealiseringspotensiale for prosjekter som skal settes igang, samt måling og evaluering av satsinger underveis og i etterkant er sentrale stikkord her. Det er kanskje ikke oppsiktsvekkende at et seskap som lever av å gjøre evalueringer peker på behovet for flere evalueringer. Men solide vurderinger av forventet effekt av it-satsinger i forkant, og måling og evaluering av satsingen i forhold til dette, har tradisjonelt vært mangelvare - ikke bare innen helse. Her må og skal vi bli bedre under S@mspill 2007, mener Holte.

Sentral kontroll?

-- På hvilken måte mener dere at konsulentselskapets mening om fortsatt sterk statlig kontroll på it-utvikling i helsesektoren er ivaretatt i den nye planen S@mspill?

-- Jeg opplever at konsulentselskapets anbefaling om fortsatt sterk statlig kontroll stemmer bra med signaler jeg får fra mange miljøer ute i sektoren. Mange ser behovet for sterke nasjonale grep for å løse problemer med integrasjon og felles standarder mellom sykehus, legekontor og lignende. Det er også verdt å merke seg at det konsulentene trekker frem som den mest karakteristiske forskjellen mellom Norge og andre nordiske land på feltet nasjonal it-politkk innen helse, er at Norge har valgt den mest aktive statlige politikken.

Holte peker videre på at strategien S@mspill 2007 har flere tiltak som gir sterk statlig kontroll. Det nasjonale helsenettet er allerede på plass. Den nye nasjonale organisasjonen som er under etablering vil gi helsenettet en organisatorisk overbygning som sikrer forutsigbarhet, oversiktlighet og helhet i nasjonale infrastrukturtilbud for helseforetak og legekontor.

-- På bakgrunn av arbeidet med informasjonsstruktur skal vi lage nasjonale strategier for utbredelse av standardiserte elektroniske meldinger. Elektroniske pasientjournaler er et annet viktig felt hvor nasjonale strategier og retningslinjer vil legge føringer for utviklingen. Samarbeidet mellom nasjonale myndigheter og de regionale helseforetakene gjennom gruppen Nasjonal ikt er et viktig bidrag til statlig og nasjonal samordning og kontroll med it-utviklingen innen helsesektoren, sier Holte.

Hva er viktigst

Vi utfordrer Holte til å trekke frem en eller to av de viktigste sakene direktoratet skal fokusere på i sitt videre arbeid med it-bruk i helse- og sosialsektoren. Holte trekker frem følgende to tiltak.

For det første; videreutviklingen av Nasjonalt helsenett som plattformen for elektronisk samarbeid i sektoren. Og for det andre; samordnet utvikling av elektroniske pasientjournaler - disse utgjør "hjertet" i informasjonsbehandlingen i virksomhetene.

-- Dette er vel og bra, men følger det penger med den nye strategien?

-- Det er det evige spørsmål som er avhengig av budsjettprosessen hvert år. I 2004 har vi ikke mye å rutte med, men det er snakk om rundt 50 millioner kroner. Hva vi får neste år, vet vi ikke før statsbudsjettet er endelig vedtatt.

Hva med røntgen?

-- Du fokuserer på Elektroniske pasientjournaler, hva med samordning av røntgenbilder og systemer?

-- Mange sykehus har allerede investert tungt i elektroniske og digitale løsninger for røntgenbilder. Vi ser det slik at det å kunne distribuere disse i hele helsesektoren er et viktig element i arbeidet med å samordne pasientjournalene. I mange enkeltsaker er det jo nettopp bildene som er et viktig element i journalen, påpeker Holte.