Må ofre frihet for trygghet

Sitatet kommer fra Bernt Hagtvedt, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i anledning dagens lansering av Georg Apenes' bok "Fra tillit til kontroll".

Boka er en samling av tolv samtaler om politikk, teknologi og personvern, der Datatilsynets direktør Georg Apenes intervjuer ulike kjentfolk om emnet.

Ironisk nok er den gamle Høyre-mannens bok utgitt på Pax forlag, forlaget med noen tiårs tradisjon langt ut på den politiske venstresiden.

Nødvendig med hemmelighold

-- Det er interessant at det ofte er folk med en radikal bakgrunn som er mest interessert i disse spørsmålene. Vi har uansett forsøkt å holde en temperert tone i samtalene, sier Apenes.

Blant de dannede samtalepartnerne i boka er nevnte Hagtvedt, Gisle Hannemyr, Iver B. Neumann, Kristin Clemet og Knut Storberget.

-- Vårt liberale tankegods er helt nødvendig for demokratiet. Muligheten til for en grad av hemmelighold og privatsfære er nødvendig for at individer skal fungere i en rettsstat, sa Georg Apenes på dagens pressekonferanse, der Apenes satt i et panel sammen med Hagtvedt, Hannemyr og Anne Sofie Roald, dosent i religionshistorie ved Universitetet i Malmø.

Tilliten truet 

-- Det er blitt en skrinnere grobunn for personvern. Kravet om forutsigbarhet tvinger oss i stadig større grad til å frigi informasjon vi tidligere kunne holde tilbake. Et eksempel er forsikringesselskapene. Det er ingen fremmed tanke at sykejournalen må følge forsikringssøknaden, sa Apenes.

Veitrafikken og mobiltelefoni er et andre områder der Apenes ser med uro på mulighetene for overvåking.

Fra 1. august er det ikke lenger mulig å bruke mobiltelefonen i Norge anonymt. Den type informasjon som Lund-kommisjonen samlet inn over  mange år, er nå tilgjengelig med noen få tastetrykk, hevder Apenes.

Feilslått terrorist-teori

Særlig i USA (gjennom den nye lovbestemmelsen Patriot Act)  og Storbritiannia er terskelen for å bedrive masseovervåking senket drastisk de siste årene. Spørsmålet er ikke bare om det truer rettsikkerheten , men også om det nytter.

-- De mange pedofili-sakene har skapt en spesiell situasjon i England. Politiet i Storbritannia har registrert 3,2 millioner DNA-profiler. De har selv sagt at høyst ti av disse er interessante, sa Apenes.

I USA identitetsregistreres nå alle utlån på bibliotekene, datasystemet Echelon registrerer samtaledata, all epostrafikk kan i prinsippet  overvåkes. Hensikten er at omfattende screening skal gi resultater i jakten på terrorister.

Hannemyr og Hagtvedt argumenterte for at effekten fort kan bli helt motsatt.

-- Er det så sikkert at en svekkelse av integritetsforsvaret gir større trygghet? Vi har allerede sett tragiske eksempler på at teorien er feilslått, som med brasilianeren som ble drept av London-politiet.  Slik økt vilkårlighet kan fort få en kontraproduktiv virkning. Vestens liberale ansikt kan framstå som en maske, der den repressive staten er rett rundt hjørnet. Og dermed fører denne overvåkingen oss rett i terroristenes garn? Demokratiets essens er jo å stå på disse rettighetne våre når det virkleig gjelder, sa Hagtvedt.

Positiv til EU

Apenes savner en debatt om disse emnene i Norge. Han tror grunnen til at den er fraværende, er at få av oss føler vår rettsikkerhet eller vårt personvern truet.

-- Man må føle dette på kroppen for å bli virkelig engasjert, sa Apenes til Computerworld.no.

Det er et trygt og homogent samfunn, og det gjør oss sløve i forhold til overvåkingstrenden.

-- Kanskje må vi bare akseptere at tryggheten noen ganger gjør det nødvendig å skyve individets rettigheter til side.

Noen oase for personvernkamp er altså ikke Norge.

-- Norge er jo et ganske homogent samfunn. Den norske stat oppfattes ikke som noen truende faktor. Men du være sikker på at dersom staten trues, vil rettsikkerheten svekkes, sa Hagtvedt.

Men Apenes er ikke heltidspessimist.  

-- Det er viet mye oppmerksomhet til personvern i EUs utkast til konstitusjon. Det er jo bra.