Maktkamp på skrivebordet

Maktkamp på skrivebordet

ISO-avstemning om OOXML kan virke rimelig knusktørt. Men dette er den viktigste og mest spennende it-maktkampen på årevis.

I begynnelsen av september avgjøres det trolig om Microsofts nye dokumentformat i Office blir en internasjonalt godkjent standard. Programvareselskapet har allerede overlatt håndteringen av Open Office XML til organsisasjonen Ecma, men det er allmenn enighet om at det er ISO-godkjenning som virkelig teller.

Standarder er en pussig sak. Til daglig omgir vi oss med dusinvis av standarder, uten at vi tenker så mye over det. Meteren, for eksempel. Eller definisjonen av hestekrefter. Men det blir fort vrient. Det er bare å se ned mot bakken. Ikke en gang skostørrelser har man ikke funnet en entydig metode for å måle, uten at det er noe samfunnsproblem. Vi tåler at 44 er 10 1/2, sånn omtrent.

LES OGSÅ: Thriller-innspurt om Microsoft-standard

Industri og handel hadde derimot fungert dårlig uten entydige standarder. EUs mål for agurkets krumming høres absurd ut, men det er unektelig praktisk at handelspartene kan forholde seg til felles enheter og mål. I motsatt tilfelle kan det fort gå riktig galt. I den kalde krigens Sovjetunionen fantes to underleverandører til en våpenfabrikk. Den ene laget skruer den andre muttere. Selvfølgelig passet de ikke sammen. Det ble dyrt.

It-industriens forhold til standarder er tradisjonelt fragmentarisk, men pragmatisk. Alle variantene av DVD er vel det mest illustrerende eksemplet. Uenighet førte til at produktet kom forsinket på markedet, men etter kort tid sørget maskinprodusentene for at de fleste formatene kunne brukes på de fleste maskiner.

Virrvarr

Et virvar av interessegrupper, konsortier og standardiseringsorganisasjoner har arbeidet med it-standarder. OASIS har håndtert en rekke av dem, som SGML (senere XML) og Open Document. INCITS (International Committee for Information Technology Standards) står bak Fibre Channel og SCSI, mens World Wide Web Consortium (W3C) håndterer web-standarder som HTTP, HTML og URL.

LES OGSÅ: Svensk ja til OOXML

Mange har også betraktet Microsofts dokumentformat Word som en slags standard. Men spesifikasjonene for Word og de andre Office-formatene har ikke historisk vært fritt tilgjengelige, slik at de kan innarbeides fritt i produkter laget av andre enn Microsoft. Det som enkelt forklart er det som gjør en standard til en standard.

ISO (International Organization for Standardization), grunnlagt i 1947, er trolig verdens viktigste standardiseringsorganisasjon. ISO er også tett forbundet med ICE, som vedtar standarder for elektrisk utstyr. Organisasjonens rolle innenfor informasjonsteknologi er interessant. Sun Microsystems forsøkte å få vedtatt Java som ISO-standard fra 1997, uten at det ble noe av. I dag lever Java i beste velgående uten ISO-stempel.

ISOs rolle innenfor tekniske standarder har likevel blitt viktigere. Det finnes i dag hele 18 underkomiteer i ISO som behandler it-relaterte standarder. Totalt finnes det 16 000 ISO-standarder.

Tilliten til ISO er stor i det offentlige rom - og derfor uhyre viktig. Den internasjonale ISO-avstemningen om Office XML 6. september vil få vidtrekkende betydning for politiske beslutninger om programvarevalg verden over.

Fri tilgang

Fri tilgang til dokumentformater er viktig både for samspill i næringslivet, kommunikasjon i det offentlige og for å ta vare på historikk og kulturarv. Dette handler altså ikke bare om hva som er praktisk, lettvint, nyttig og kommersielt gangbart, men om lik og likeverdig adgang til vesentlige verktøy i hverdagen, uavhengig av bestemte kommersielle leverandører.

ISO har allerede vedtatt ett dokumentformat. Det er ikke sikkert det er teknisk perfekt. ISO bør likevel avvise OOXML, fordi organisasjonen allerede har vedtatt en dokumentstamdard og fordi denne standarden har et uavhengig ståsted som i langt større grad kan sikre at de viktige prinisippene nevnt over blir fulgt.

Når ISO har sagt nei, bør Microsoft snarest bygge inn full teknisk støtte for OpenDocument i sine produkter, både av praktiske og kommersielle hensyn. Det ville også vært i tråd med den forbrødringen mellom frikode-bevegelsen og den proprietære delen av programvarebransjen som selskapet taler varmt om i sine beskrivelser av avtalene med ulike Linux-selskaper. Det vil være et stort framskritt.