Man må vite hvor man skal

Man må vite hvor man skal

Forsvarets Golf-prosjekt var et utstyrlig anarki fra første stund.
Et langt liv innen privat og offentlig virksomhetshåndtering har lært meg følgende:

-En må vite/beslutte hvor man skal.

-En må dessuten vite hvordan man skal komme seg dit.

-En må da forutsetningsvis vite hvor man er før man starter.

I forsvarssaken har Stortinget besluttet målet etter råd fra Regjeringen, som igjen er bygget på anbefalinger fra Forsvaret. Stortinget har derfor ansvaret for målsetningen hvis rådet holder mål.

Man må vite hvor man er for å kunne veien videre. Visste Forsvaret, Regjeringen og Stortinget om Forsvarets organisatoriske tilstand, samt hvilke systemer som understøttet driften før tiltakene ble iverksatt? Hvis ikke kunne ikke partene vite hvor man var før man startet.

Når det gjelder å komme seg til til målet, ble det iverksatt et utstyrlig anarki fra første stund. En omfattende omorganisering; ombygging av linje/stabs-ledelsen, en utskillelse av eiendoms- og produksjonsressursene fra linjeansvaret, samt en sentralisering av tre nær inkompatible forsyningskommandoer i ett jafs (kombinert med et nært absurd system for internfakturering mellom enhetene), en dramatisk nedbemanning av transaksjonspersonell som i stor utstrekning kjente de gående systemene og til slutt introduksjon av en rigid systemløsning som tvangs-systematiserte det organisatoriske anarkiet gjorde at et ethvert forsøk på styring ble umulig.

Forsvarskrisen er etter mitt syn utløst av en lang serie feilaktige beslutninger hvor alle parter (Forsvaret, Regjering og Storting) må ta ansvar, enten det gjelder det endelige mål, hvordan en skulle komme seg dit og ikke minst å vite egen tilstand, altså hvor man er før man starter.

Jeg vil personlig ønske at Regjeringen og de parlamentariske lederne kunne låse seg inne i sitt sixtinske kapell for selvransakelse - og ikke redusere den nasjonale skandalen til å omfatte en statsråd som kanskje i beste mening ønsket å tilfredstille Stortingets mål.

Regjeringen bør (hvis den allerede ikke har gjort det) konsultere sin utmerkede moderniseringsminister om de tankerekkene jeg bidrar med. Jeg har den største respekt for hans tenkning.

Verner Andreassen