Mange vil ha flere digitale tjenester

Stadig flere innbyggere opplever at omfanget av digitale tjenester i kommunen deres øker, og 38 prosent er positive til enda flere digitale tjenester. 

Tallene er hentet fra en landsomfattende undersøkelse gjennomført av InFact, på vegne av det norske konsulentselskapet Vivento. Totalt deltok 1621 personer i undersøkelsen som ble gjennomført før sommeren.

Bør skje mer

Med en økning på fire prosentpoeng sammenlignet med i fjor, er det nå er 37 prosent av innbyggerne som mener at antallet digitale tjenester i egen kommune er flere eller vesentlig flere i dag enn for tre år siden. Likevel sier ikke KS seg strålende fornøyde med hastigheten på digitaliseringen i kommune-Norge. 

– Vi synes det burde skje mer. Det er et stort og omfattende område å jobbe med, og det er klart at bedring er bra, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Aleksander Øines i KS. 

Han mener det er rom for forbedringer med avklaring rundt bruken av felleskomponenter.

Ønskelig og nødvendig

Øines trekker frem Oslo som et godt forbilde for andre kommuner. 

– Oslo går foran og lanserer nye tjenester i en rasende fart for tiden, sier han. Likevel ser det ikke ut til at alle Oslos innbyggere har fått med seg dette.

I Midt-Norge med Arbeiderpartistyrte Trondheim opplever 44 prosent at de digitale tjenestene har blitt flere, mens i Høyrestyrte Oslo opplever 39 prosent det samme. I Nord-Norge opplever knapt 27 prosent at det har blitt flere eller vesentlig flere digitale tjenester de siste tre årene.

– Vi gjør undersøkelser på den digitale tilstanden i kommunene og vet at det er stor forskjell mellom de beste og de dårligste. Og det kan nok se ut til at de beste akselerer raskere enn de som ligger lenger bak. Det kan nok henge sammen med at digitaliseringsarbeidet per i dag er ganske ressurskrevende, mener Øines.

Han forteller at kommunene i Midt-Norge også var tidlig ute med å ta i bruk SvarUT-tjenesten.

– At det ligger en høyere satsing der enn ellers er nok ikke utenkelig. Der hadde de et bredt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og fylkesmann for å få igang utbredelse for kommunale fellesløsninger, forteller han, og fortsetter:

– Nå har vi passert 170 kommuner som tar i bruk SvarUT, og på kompetanseutvikling har vi passert 65 kommuner og 5 fylkeskommuner som tar i bruk KS læring. Jevnt over ser vi at når kommunene får anledning til å ta i bruk fellesløsninger og dele sine erfaringer på det området, så øker hastigheten i det man gjør - også med hensyn til digitalisering. 

Ønskelig og nødvendig

En forkjemper for mer digitalisering er rådmann Pål Trælvik i Brønnøy kommune.

Trælvik forteller at kommunen var i en krevende situasjon med betydelige økonomiske utfordringer, og stadig økende forventninger til deres tjenesteproduksjon fra offentlige myndigheter, innbyggere og andre samfunnsaktører. Det digitale grepet var derfor både ønskelig og nødvendig.

Nordlands-kommunen satser derfor målbevisst på digitalisering, og jobber nå med å få på plass et godt nervesystem i grunn. 

– Til nå har vi hatt egendrift av alt fra servere og nettverk. Nå skal vi sørge for stabil og sikker drift på det vi har av dataløsninger, forteller han.

Trælvik mener at noen av de viktigste, og de største teknologiske fremskrittene, kommer når man går over i helse- og utdanningsteknologien.

– Det er der de store gevinstene ligger for en kommune som Brønnøy. Teknologi gjør det mulig for oss å jobbe smartere, utnytte resursene bedre og øke tjenestekvaliteten. Blant annet vil det bety mer tid for våre ansatte innenfor helse- og omsorgssektoren til å yte pleie og omsorg, mer undervisning av elever og raskere saksbehandling overfor innbyggerne, sier han.

Kompliserte løsninger

På spørsmålet om innbyggerne ønsker seg flere digitale tjenester, er det også store geografiske forskjeller. I Nord-Norge, der digitaliseringen ifølge undersøkelsen er minst merkbar, er det heller ikke den store etterspørselen. Kun 29 prosent av innbyggerne i denne landsdelen ønsker flere digitale tjenester. I de øvrige landsdelene ligger andelen på rundt 38-tallet.

– Hva synes du om at det er så få personer i Nord-Norge, som verken ønsker eller føler at det har blitt flere digitale tjenester?

– Jeg tror folk har svart på noe helt annet. Om vi hadde satt oss ned med dem, og spurt om de i utgangspunktet savnet det å måtte gå i banken for å betale regningene sine, eller om de heller ville byttet ut e-resept med den gamle løsningen, så hadde folk sagt "Nei, er du gæær`n eller?", sier Trælvik. 

Han forklarer at det i Brønnøy kommune gjerne tar halvannet år fra de bestemmer at de skal ha en annen driftskultur til den faktisk er oppe og står. 

– Og når vi er i gang med dette så lurer folk på når de får ny datamaskin og når de nye hjemmesidene og det nye grensesnittet er på plass. Ja, det tar halvannet år det, sier han, og fortsetter:

– Først må vi få nervesystemet ordentlig i bunn før vi kan begynne å la hendene bevege seg hvordan de vil, og da sier folk "Herregud, tar det så lang tid", sier han, og tror at kanskje ikke alle skjønner kompleksiteten. 

– I offentlig sektor og alt det vi holder på med så er det utrolig store og kompliserte løsninger bak for å få det til å virke. Det er mye mer komplisert å drive dataløsninger for en kommune enn det er for et arkitektkontor som i all hovedsak er et regnskapssystem.  

Menn og unge vil ha mer

På spørsmål om innbyggerne ønsker seg flere digitale tjenester er det store forskjeller, både kjønns- og aldersmessig. 46 prosent av mennene ønsker seg flere tjenester mot kun 29 prosent av kvinnene. Kun 20 prosent av de over 60 år ønsker seg flere digitale tjenester, mens i aldersgruppen 18-39 år ønsker over 50 prosent det samme.

Det er også store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Ansatte i privat sektor er langt mer positive, der er det 51 prosent som stiller seg positive til til flere digitale tjenester. I offentlig sektor er det kun 38 prosent som ønsker mer digitalisering.

Store innsparingsmuligheter

Espen Jacobsen i Vivento tror en viktig drivkraft er at stadig flere kommuner får opp øynene for de store besparelsene som er innenfor rekkevidde om de greier å få flere innbyggere til å benytte digitale tjenester fremfor å møte opp personlig eller ringe kommunene.

– Dette har mange nå regnet på, og det er ikke uvanlig å estimere et personlig oppmøte til en kostnad på mellom 50 og 100 kroner. Om henvendelsen skjer per telefon halveres ofte kostnaden, men om den skjer digitalt så snakker vi om noen få kroner. Dermed kan selv små kommuner spare flere millioner årlig om de digitaliserer populære tjenester som søknad om barnehageplass, byggesøknader, renovasjon eller sykehjemsplass. Det er klart at dette motiverer til å satse digitalt, sier han.

Han legger til at selv om mange kommuner jobber målrettet, er det fortsatt en betydelig andel som mangler konkrete planer for innføring av flere digitale tjenester.

 – Vi erfarer at en del ikke helt har klart for seg hva de skal oppnå eller har prioriteringene klare for hva som skal digitaliseres. Mange tenker at de må ha digitale tjenester for de unge, men det kan være minst like viktig å satse på de eldre. Selv om begeistringen ser ut til å være minst i denne gruppen, blir de eldre stadig mer digitale. Samtidig vet vi at eldrebølgen vil medføre et rush av henvendelser fra pensjonister. Dermed kan det være her den største gevinsten i form av reduserte kostnader kan ligge, sier Jacobsen.