Markedsplassene tvinges til samarbeid

For få transaksjoner blir gjennomført på de norske elektroniskemarkedsplassene. Nå tas det til orde for samtrafikk for å få opp volumet.
Få elektroniske markedsplasser har til nå greid å nå et transaksjonsvolum stort nok til å kunne kalle seg et fullverdig alternativ til tradisjonell handel. Både leverandører og kjøpere gruer seg for å dedikere en innsats i den digitale verden. Å knytte seg til en markedsplass betyr implementasjons-kostnader både for leverandører og kjøpere. Da må bedrifter som følger en slik strategi være sikker på at investeringen betaler seg. Aktører på en virtuell markedsplass ) og i særlig grad kjøperen - er avhengig av at brorparten av transaksjonene skjer på den valgte plattformen. En slik markedsplass finnes ikke. Det er litt som høna og egget. Uten kjøpere vil ingen leverandører være med, og uten er bredt spekter av leverandører forsvinner fordelene for kjøperne.

Løsningen på problemet kan være å åpne for samtrafikk mellom konkurrerende markedsplasser. Administrerende direktør Anders Rudlang i Industream er tilhenger av dette.

-- De som ikke har en åpen strategi vil raskt være ute av markedet. Interoperabilitet vil bli et nøkkelord, slår Rudlang fast.

Det er er vurdering som støttes av direktør Agnes Beathe Steen Fosse i Eforum - interesseorganisasjonen for ehandel.

-- Alle er tjent med å åpne for samtrafikk. Suksessen for markedsplasser er avhengig av økt handel. Tiden er inne for aktørene til å snakke sammen. Det tror jeg de fleste er enige i, sier Steen Fosse.

Klar tale

Rudlang er klar i sin tale for hva som skal til for at næringslivet skal ta de ulike markedsplassene i bruk. I dag må mange bedrifter knytte seg til flere markedsplasser for å dekke sine behov. Det er uaktuelt for de fleste. Forskjellige standarder på de ulike markedsplassene fører til urimelig store implementasjonskostnader. I tillegg kommer kostnadene forbundet med selve abonnementet.

-- Min kjepphest er at vi trenger et sett med felles regler. Format og sikkerhet må standardiseres slik at vi kan tilby våre kunder en trygge transaksjoner, også når de har forlatt vår infrastruktur, sier Rudland som mener en nøytral part må ta tak i dette.

--- Det kan for eksempel være Norsk Edipro, sier Rudlang, som selv sitter i styret i Edipro - en interesseorganisasjon for elektronisk handel i Norge.

-- Vi må også få til en pris-modell som bygger opp under samtrafikk. Det vil være urimelig hvis kunden skal betale dobbelt for en handel som blir formidlet gjennom to markedsplasser.

For å understreke nettopp dette trekker Rudlang en sammenligning med mobil-markedet.

-- Mange hadde nok protestert hvis man som Netcom-kunde måtte ha et Telenor-abonnemnet for å ringe til en Telenor-kunde, påpeker Rudlang.

Kundene bestemmer

Blant markedsplassene Industream ønsker å opprette en samtrafikksavtale med, er den offentlige innkjøpsportalen, driftet av IBX. Ifølge Rudlang har imidlertid prosessen med å få dette til dratt ut. -- Vi ønsker samtrafikk med IBX, men føler at vi ikke kommer videre med det, sier han. Administrerende direktør Asbjørn Sola i IBX Norge kjenner seg ikke igjen i dette bildet.

-- Vi har samtrafikkavtaler med mellom fem og ti internasjonale markedsplasser. Vi har begyndt prosesser både med Industream og EDB Fundator. Det tar tid å gå gjennom alle detaljer. Blant annet må vi finne ut av de kommersielle sidene av det.

Men det er først nå aktiviteten begynner. Da er det naturlig at vi får til samtrafikk med blant annet Industream, selv om det selvsagt er problematisk at de også er en konkurrent, sier Sola. Sola mener det er kunden som til syvende og sist bestemmer hvordan strukturen mellom de ulike markedsplassene blir. IBXs politikk er at selskapet gjerne inngår samtrafikk-avtaler når kundene etterspør dette. Spørsmålet om prismodell, når kjøpere og leverandører skal bevege seg mellom ulike markedsplasser, tror han løser seg.

-- For vår del vil det bli snakk om et abonnement for trafikk som skjer på vår infrastruktur, sier Sola.