Med telemedisin på verdens tak

Med telemedisin på verdens tak

Ekspedisjonen befant seg på 5.700 meters høyde på Himalaya. Hjemme satt et legeteam og fulgte med på helsetilstanden på satelitt-linje med både bilder og lyd.
Harald Kippenes ledet i høst den norske Cho Oyu - Shishapangma ekspedisjonen bestående av fem klatrere til Himalaya. Målet var to topper på over 8.000 meter. Med seg i bagasjen fulgte det flust av medisinsk utstyr.

Å bevege seg i ekstreme høyder er ingen lek for amatører. Over 5.200 meter klarer egentlig ikke mennesker å leve, kroppen din starter rett og slett sin egen dødsprosess når den oppholder seg over denne høyden.

Farene

Det å utsette kroppen for slike ekstreme høyder har mange faremomenter. Mens denne ekspedisjonen var i Himalaya ble det gjennomført flere redningsaksjoner etter andre klatrere, og det var folk som døde.

-- Du risikerer både hjerne- og lungeødem (vannansamling). Du kan få blodpropp fordi blodet blir tykkere i slik høyde. Det mest vanlige er å få det i leggen eller skulder. Generelt svekkes immunforsvaret, og har du noe med deg opp i fjellet har det lett for å blomstre opp i høyden, og da er det nesten umulig å bli frisk, før du er nede i lavlandet igjen, forteller Harald.

Derfor er kontinuerlig medisinsk oppfølging av avgjørende betydning. Mange ekspedisjoner har med seg leger på turen, denne ekspedisjonen fant en annen løsning.

Telemedisin i fjellet

-- Vi hadde med et bærbart videokonferanse utstyr fra Tandberg. Meditron spesialtilpasset et elektronisk stetoskop til dette. I tillegg til pc og satelitt-telefon, kunne vi sende bilder og medisinske observasjoner "live" hjem, forteller Rune.

På Rikshospitalet hjemme i Oslo satt ekspedisjonens medisinske ressurs Halvard Stave. Han kunne dirigere ekspedisjonens deltakere med tanke på hvor stetoskopet skulle settes og observere prøveresultatene live. Satelittelefon er ikke akkurat en bredbåndslinje. Men med komprimeringsteknologien som sitter i videokonferanseutstyret til Tandberg ble lyd- og bildekvaliteten meget god.

-- Legen vår fortalte at han opplevde det som vi satt i samme rom som ham, på tross av en telefonlinje av vanlig isdn-standard. For oss var dette den tryggheten vi trengte for å kunne dra på en slik tur uten å medbringe lege mot toppen, sier Harald.

Tungt og vondt

I dag er de vel hjemme. De nådde en av to topper, og bare to av klatrerne nådde helt opp. Likevel er de godt fornøyd med turen. At de fikk med seg et telemedisinsk prosjekt på kjøpet ga ekstra verdi, forteller Harald Kippenes og Rune Hope.

Sistnevnte var en av de to som nådde helt opp på Cho Oyu, verdens sjette høyeste fjell med sine 8201 meter over havet.

-- Er dette noe man lengter tilbake til, når man er vel hjemme?

-- En slik ekspedisjon er en ekstrem påkjenning, og det gjør utrolig vondt. Jeg hadde 100 i hvilepuls når vi oppholdt oss i høyden. Jeg tror det er vanskelig å forestille seg hvor tøft det er. Bare å gå 3-4 skritt i 7000 meters høyde føles som å løpe opp alle trappene i Hotell Plaza i en fei. Derfor trenger jeg tid for å få avstand og glemme hvor vondt det egentlig er, sier Rune.

-- Vår motivasjon for ekspedisjonen var både å få med seg den ubeskrivelse fjellfølelsen du får ved å være i Himalaya og den personlige utfordringen i å få prøvd ut hva det er mulig å få til under så ekstreme forhold. Vi brukte verken oksygen eller bærehjelp på vei opp. Det var oss og naturkreftene vi ville teste, forteller Harald Kippenes.

Merbruk

Det er ikke gjort så mye forskning på høydemedisin. Og heller ikke gjennomført så mange prosjekter av denne typen.

-- Vi ser at erfaringene kan være interessante for langt flere enn den begrensede målgruppen som ekstreme fjellekspedisjoner er. Dette betyr at en lege i Norge ikke er avhengig av bredbåndstilgang for å få eksperthjelp når han er ute i oppdrag. Amulansepersonell kan bruke utstyret for å forberede akutteamet på sykehuset i ulykkes situasjoner.

Kippenes som selv har mange års erfaring fra Forsvaret ser et stort potensial også hos dem.