Mektige Baksaas

Jon Fredrik Baksaas må i sin nye jobb balansere hårfint mellom hensyn til politikk, konkurranselov, ekspansjonsbehov og aksjonærinteresser.
Fredag tiltrådte Jon Fredrik Baksaas jobben som konsernsjef i Telenor, Norges største it-selskap. Det er en av de mest krevende jobbene i landet, og sikkert en av de mest spennende. Computerworlds uoffisielle maktutredning har kåret Baksaas til it-Norges mektigste person.

Hans forgjenger Tormod Hermansen har gjennom over ti år ledet selskapet gjennom en liten revolusjon. Teknologiutviklingen har omgjort de gamle telemonopolene til sentralnervesystemer i den moderne infrastrukturen, i takt med en felles europeisk liberalisering.

Men selv fire og et halvt år etter liberaliseringen er Telenor langt mektigere enn da monopolet formelt ble oppløst. Konkurransen på alle områder knyttet til de faste telelinjene er i realiteten fiktiv. Samtidig har telemakten festet et solid grep om nye forretningsområder som bredbånd, internett, innholdsproduksjon og digital-tv. Det gamle, treige televerket har i løpet av få år blitt til et kapitalistisk rovdyr, med en maktappetitt som har gjort at det av mange nordmenn er mer intenst hatet enn Microsoft.

Jon Fredrik Baksaas må i sin nye jobb balansere hårfint mellom hensyn til politikk, konkurranselov, ekspansjonsbehov og aksjonærinteresser. Han må utøve sin makt med kløkt, smidighet og oppfinnsomhet.

I et europeisk perspektiv har ikke Telenor greid seg så verst gjennom de siste årenes gjeldskrise, kapitaltørke, overinvestering i nye nettverk og tunge bakrus etter festen i årene rundt tusenårsskiftet.

Men den norske kjempen er fortsatt en internasjonal miniputt. Aksjemarkedet er ubarmhjertig, og ny sjef betyr ikke kursoppgang. Mandag nådde aksjekursen 25 kroner, som er nytt bunnivå.

Det er ikke spesielt for Telenor at aksjen prises lavt, men eiersituasjonen gjør at selskapet også er dårlig posisjonert for oppgang.

Planen om et statlig nedsalg fra 77 til 50 prosent og deretter til 34 prosent bør derfor iverksettes snarlig. Det vil gjøre Telenor-aksjen mer attraktiv, slik at de som som kjøpte "folkeaksjen" i desember kanskje kan håpe på å få igjen de drøyt 15 kronene per aksje de så langt har tapt.