Mennesket i et ikt-prosjektperspektiv

Mennesket i et ikt-prosjektperspektiv

DND: Er det bare PMBOK, WBS, kritiske stier, Gantt, prognoser og de andre fantastiske verktøyene som teller?

Av Eldar Hatteland, seniorkonsulent prosjektledelse, EDB ErgoGroup

Min motivasjon og mitt budskap for å skrive denne artikkelen er å dele noen av mine erfaringer i rollen som leder,og noen betraktninger rundt et tema innen IKT-bransjen som det ikke skrives så mye om.I årenes løp har jeg fått anledningen til å bli kjent med mange entusiastiske mennesker i bransjen. En entusiasme som fortsatt er veldig forfriskende og ofte sprudlende.Samtidig mener jeg å se at fokus innenfor ledelse ofte blir rettet mer mot tekniske verktøy enn mot de menneskelige faktorer.

Bakgrunn

Vi som har vårt arbeid innenfor prosjektledelse/ledelse vet hva PMBOK, WBS, kritiske stier, Gantt, prognoser og alle de andre fantastiske verktøy, teknikker og programvarepakker er.

Jeg tror ikke alle de ovennevntealene er avgjørende for å lykkes med et prosjekt. Selv om mange prosjekter klarer seg bra i hverdagen er det noen viktige elementer som ingnoreres. Elementersom ikke kan kodes i en programvarepakke.

Det handler om kommunikasjon. Enkel vanlig og ærlig kommunikasjonsamt innsikt, forståelse for individet, samhandling og de mellommenneskelige relasjoner.

Når vår prosjektleder har studert ferdig sin faglitteratur og er sikker på forståelsen av alle de ferdigheter og teknikker som skal til for å gjennomføre sitt prosjekt, tar han sine selvsikre skritt inn i sitt første møte med prosjektets interessenter. Der venter fru Sutre, herr Anti-Endre, fruLaosshaetmøte og herr Hjemmekontor. Og så begynner moroa.

Spørsmålet er nå om all den faglitteratur som er studert vil redde prosjektlederen fra de ventende pirayaer.

Det mest nærliggende svaret er om prosjektlederen har kommunikasjonsferdigheter, evnen til å identifisere de enkeltes egenskaper ogevnen til å identifisere de ulike behov hos de personene han skal samarbeide og kommunisere med.

Psykologi er et svært bredt, komplisert og mangfoldig felt. Det meste vi vet om mennskeskelige tanker og adferd i dag har kommet fra ulike psykologiteorier. To av de teoriene jeg synes er mest relevante og interessante innefor ledelse er personlighetspsykologi, som omhandler de forskjellige elementer som utgjør individuell personlighet, (Freuds teorier er en av flere godt kjente) og sosialpsykologi som blant annet omhandler sosial påvirkning, sosial persepsjon, sosial interaksjon, ulike typer gruppeadferd, ledelse, aggresjon og fordommer.

Etter min erfaring er det naturlig å stille seg noen spørsmål om hva som kan påvirke et menneske i et prosjektperspektiv:Hva er det som skjer med et menneske både i og utenfor prosjektorganisasjonen, når vedkommendekommer i en situasjon hvor han ikke føler å ha kontroll over egne rammer?I hvilken grad kan man si at et menneske opptrer på samme måte i ulike situasjoner?I hvilken grad er et menneske stabil over tid?

Trygghet og vekst

Trygghetsbehovetviser en adferd som kan tyde på selvbevaring hos et menneske. En flukt fra forandringer, truende eller farlige situasjoner. Vedkommende vegrer seg for å sette seg høye mål og gjør så godt hun eller han kan for å unnvike det ukjente. Et eksempel på trygghetsbehovetkan være at mennesket forholder seg til de rammebetingelser som gjelder for prosjektet.

Vekstbehovet viser en adferd hos et menneske som kan tyde på at vedkommende er nysgjerrige, spenningssøkende, energiske, sannhets- og erkjennelsessøkende. Mennesket søker utfordringer mot sin maksimale ytelsesevne.Et eksempel på vekstbehovet kan være at mennesket i større eller mindre grad ikke forholder seg til de rammebetingelsene som gjelder for prosjektet.

Mening og frihet

Behovet for mening viser en adferd hos et menneske som ønsker seg behov for rettferd, etiske og moralske rettningslinjer, ønsker seg bort fra lovløshet og vil ha lov og orden. Et eksempel på mening kan være at mennesket er lojal til prosjektmandatet.

Behovet for friheter utledet av at et menneske søker etter valgmuligheter, utvidede grenser, mest mulig frihet til å kunne bestemme selv og frigjørelse av både økonømiske, sosiale og moralske bånd. Et eksempel på frihet kan være at mennesket i større eller mindre grad er illojal til prosjektmandatet.

Mot og frykt

Tendensen til mot ser vi når et menneske er pågående, er villig til å ta risikoer og er villig til å tåle negative konsekvenser. Vedkommende kan gjøre opprør mot overmakt og sette sin egen sikkerhet til side. Når denne tendensen oppstår i sterk grad går mot over til å bli heroisme. Et eksempel på mot kan være at mennesket er i opposisjon til styringsgruppa i prosjektet.

Tendensen til frykt er utledet av at et menneske lukker seg inne og trekker seg tilbake. Vedkommende trekker grenser som han søker å beskytte seg bak. Dermed flykter mennesket fra mange muligheter og fra friheten. Helst vil vedkommende ha det han er vant med. Og når denne tendensen til frykt forsterker seg, går frykt over i feighet. Et eksempel på frykt kan være at mennesket i større eller mindre grad har frykt for risikoelementer i prosjektet.

Som vi ser er mennesket sammensatt av ulike og stridende behov og som det under normale omstendigheter vil være en balansegangmellom. Jeg opplever det stadig vekkat i et prosjektperspektiv hvor menneskets behov for vekst strider mot sitt behov for trygghet. Behovet for frihet kjemper mot behovet for mening og behovet for å vise mot strider mot menneskets frykt.

Mange mennesker i et prosjektperspektiv lever i en verden hvor de blir satt innenfor rammer og begrensinger for hva de selv kan gjøre. Dette vil ofte begrense deres potensiale. Jeg tror en viktig lederoppgave er å løse opp disse begrensingene og ta ut hele ressurspotensialet som ligger i oss. For å lykkes i dette viktige arbeidet er det min erfaring at det forutsetter kompetanse innen kommunikasjon, innsikt i og forståelse for individet, samhandling og de mellommenneskelige relasjoner.

Lykke til!