Mer betaling for innhold

Mer betaling for innhold

Trafikken på nettet vil øke så voldsomt de neste årene at flere betal-tjenester tvinger seg fram.

Et av de store temaene for debatt om internett det siste året har vært begrepet nettnøytralitet. Fri tilgang til informasjonsveiene har vært en grunnpilar i fremveksten av det fortsatt ganske nye mediet.

Men økt trafikk og mer kommersialisering krever sin plass. Mange av de tradisjonelle nett-idealistene har hevdet at friheten på nettet er truet av at store aktører kan kjøpe seg inn på de "kollektivfeltet" og dermed skyve ikke-betalende passasjerer ut i kø og stadig større "rushtrafikk".

Det er liten tvil om at det er større trengsel enn før.

- Trafikkveksten de siste tre årene har vært på 100 prosent. Det stiller enorme krav til kapasiteten i nettet, sier Berit Svendsen, direktør for Telenor fastnett, til Computerworld.

Nettet fylles opp

Det dukker stadig opp rapporter om at nettet "fylles" opp. Ifølge en amerikansk rapport fra uavhengige analyseselskapet Nemertes Research har teleoperatørene investert altfor lite i økt kapasitet til å holde følge med trafikk-økningen.

Rapporten anslår at nettet er underinvestert med 70 prosent. Teleselskapene må innen 2010 bruke 70 prosent mer enn de hadde tenkt på investering i infrastruktur, om ikke kvaliteten på overføringene skal bli kraftig rammet, mener analyseselskapet.

- Det betyr at vi blir tvunget til å få inn mer inntekter fra brukerne, sier Berit Svendsen.

Utviklingen vil medføre at endel av de kommende tjenestene på nettet vil måtte koste penger. Så langt har det stort sett vært samfunnsviktig infrastruktur som har gjort krav på dyrere linjekapasitet.

- Det er jo ikke noe nytt at noen betaler for å kjøre i kollektivfeltet, for å bruke det bildet. For eksempel betaler store bedrifter, helseinstitusjoner og banker for raskere og sikrere linje, sier Svendsen.

Maskin til maskin

Det australske analyseselskapet Ipoque la nylig fram en studie der innholdet i nett-trafikken ble analysert over to måneder. Tre petabyte med trafikkdata fra blant annet Australia, Europa og Midtøsten taler sitt tydelige språk.

Den klareste tendensen er at såkalt peer-to-peer-trafikk (P2P), altså direkte datatransport mellom pc-er i private nettverk, står for majoriteten av innholdet som fraktes via kobber- og fiberkablene. På dagtid utgjør slik datatrafikk mellom 49 og 83 prosent av innholdet. Om kvelden og natten utgjør P2P-trafikk hele 95 prosent av innholdet.

Statistikk fra Telenor de siste tre årene viser en økning i brukernes opplasting på 40 prosent i året.

- Og 15 prosent av brukerne står for 75 prosent av kapasitetsutnyttelsen, sier Svendsen.

Men i årene framover er det ikke nødvendigvis ikke-godkjent innhold som vil stå for trafikk-økningen.

- Jeg tror vi vil se at fildelingstjenestene kommer opp av undergrunnen og inn i varmen hos kommersielle leverandører, trolig med en eller annen form for DRM-teknologi, sier universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Mer tv

Video og tv er de sentrale stikkordene, uavhengig av hvem som er avsenderen.

- Når det gjelder tv og video, er vi jo bare såvidt gang med utviklingen. Både ip-tv og vanlig tv med pc-en som mottaker vil øke kraftig i årene framover. Og vi ser at etterspørselen er der, det er for eksempel mange som ser tippeliga-kamper på pc-en, sier Svendsen.

- Vil vi om noen år betale for det vi får gratis i dag?

- Nei det tror jeg ikke. Vi må huske på at når noen flytter ut i kollektivfeltet, blir det bedre plass også for de vanlige brukerne. Men vi vil få nye tv-tjenester med en helt annen interaktivitet enn i dag, en type "Min TV". Dette vil brukerne betale for. Det er ingen vei utenom å kreve betaling for endel av det innholdet, tror Berit Svendsen.

- Det blir en utfordring å bygge ut i samme tempo uten å ta betalt for noe av innholdet.

Vil slippe reklame

Da grunnleggeren av internettprotokollen (tcp/ip), Vint Cerf, besøkte Oslo i november, var utviklingen innen nett-innhold et av temaene.

- Noe av det interessante framover blir at forskjellen mellom streaming og nedlasting forsvinner. Når jeg kan laste ned med flere gigabyte hastighet, kan jeg begynne avspillingen før nedlastingen er ferdig. Dette vil påvirke måten innhold blir levert på over nettet, sa Cerf til Computerworld.

Ifølge Gisle Hannemyr vil det pågående prisfallet inne lagring og båndbredde eliminere mange av problemstillingene Svendsen skisserer. Mer fiber i hjemmene og nye trådløsteknologier, som Wimax, gjør at det blir uinteressant å skille på tjenestekvalitet, mener universitetslektoren.

Samtidig tror også Gisle Hannemyr at betalingsviljen blant brukerne kommer.

- Teknologien ungdom er vant med kommer seg opp i hovedstrømmen. Du kan ikke avlære dem en tankemåte. Men mye av det nye innholdet vil være bundet til reklame. Mange vil være villige til å betale for å slippe reklamen.