Microsoft-patent kan true Linux

Microsoft-patent kan true Linux

To patenter som er svært mye brukt i Linux-distribusjoner, er nå godkjent som Microsofts eiendom. Det kan bli kinkig for mange Linux-aktører.

Microsoft har fått godkjent to patenter som gjelder filutvekslingssystemet FAT. Patentene gjelder lange filnavn.

Siden FAT brukes i utstrakt grad i Linux, kan patentene sette kommersielle Linux-distributører i en lisensknipe. En sannsynlig konsekvens, på grunn av lisensbestemmelsene for Linux, er at Linux-distributører tvinges til å kutte ut støtten for lange filnavn.

Patentmyndighetenes beslutning er endelig, og betyr at Microsoft står fritt til å avkreve lisens fra tredjeparter for å bruke teknologi som berøres av de aktuelle FAT-patentene, ifølge en uttalelse fra Microsofts pr-byrå Waggener Edstrom.

Striden om FAT-patentene har pågått i to år. Microsoft hevder å ha utviklet FAT i 1976, og ble innvilget en patent på filsystemet i 1996. Flere industriaktører har imidlertid bestridet denne påstanden.

Utbredt

FAT (File Allocation Table) er filsystemet i alle versjoner av Windows opp til Windows Me, som bruker FAT32. Et annet filsystem, NTFS, ble brukt i Windows NT, 2000 og XP, men alle Windows-versjoner kan lese og bruke FAT. Et nytt metafilsystem, basert på NTFS, kommer trolig i den første større oppgraderingen (XP1) av Windows Vista.

FAT brukes også i utstrakt grad av andre operativsystemer for utveksling av filer med Windows. Det gjelder ikke bare Linux og Mac, men også typisk periferiutstyr som mp3-spillere, digitalkameraer og minnepinner med usb-port.

Umulig lisens

Den største utfordringen for Linux-aktører er ikke nødvendigvis økonomisk, men like gjerne praktisk og prinsipiell.

GNU/Linux-lisensen GPL, som alle versjoner av Linux må følge, setter klare grenser for distributørenes mulighet til å patentere teknologi og kreve lisensavgift for den.

Derimot er GPL uklar på lisensiering av patenter fra tredjeparter. Praksis er likevel at GPL er uforenlig med patentert teknologi.

- I praksis er det umulig å kombinere GPL med patentert teknologi. GPL er en ukontrollerbar superlisens til alle brukere, som er uforenlig med en lisens som forutsetter at det skal kreves lisens for hvert enkelt produkt, sier forsker Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo.

- Hva må jeg da gjøre hvis jeg er Red Hat og får lisenskrav fra Microsoft?

- Da må du rett og slett fjerne støtten for lange filnavn.

Det første utkastet til en ny versjon av GPL publiseres i dag. Patentproblematikk er et av temaene som garantert vil få større oppmerksomhet i den nye versjonen av GPL.

Usikkerhet uansett

Skulle Microsoft fremsette krav om lisensavgifter for de nye patentene, kan det få alvorlige konsekvenser i Linux-miljøene, tror David Elboth, mangeårig ekspert på åpen kildekode og forfatter av flere Linux-bøker.

- I prinsippet kan Microsoft da gå til rettssak mot alle Linux-distributører som benytter lisenser. Det vil primært ramme Red Hat, Suse Linux og kanskje Mandrake. Nå er det ikke sikkert det skjer, men uansett er usikkerheten om dette negativ, sier Elboth.

Dag Asheim, seniorkonsulent i Linpro, er ikke like overbevist om at patentene vil skape noe stort problem for Linux-brukere.

- Det er ikke noen automatikk i dette. Det er hundrevis av potensielle patentproblemer i Linux. Microsoft kan velge enten å gjøre ingenting eller å gå til frontalangrep, ved for eksempel å avkreve Red Hat penger for å bruke FAT. Da vil vi få juridisk krangel på alle kanter.

Det er veldig få som har brukt patenter mot åpen kildekode-aktører, understreker Asheim. Det vanlige i patentsaker er at litt større bedrifter bruker dem mot likesinnede eller større selskaper

Liten avgift

Asheim ser for seg at Microsoft muligens kan knesette patentprinsippet ved å kreve en mindre avgift av de kommersielle selskapene.

Microsoft Norges sikkerhetsdirektør Ole Tom Seierstad tror vanlige brukere kan ta det helt med ro. Samtidig bekrefter han at eventuelle avgifter kan bli avkrevd de kommersielle selskapene.

- Jeg kan ikke tenke meg at man kommer til å løpe etter brukerne. Hvis det blir diskusjoner i det hele tatt, vil de bli med de kommersielle distributørene, sier Seierstad.

Spørsmålet for Linux-distributørene er da ikke om de har råd til å betale avgiften, men om de i det hele tatt får lov til å kreve en slik avgift og samtidig kalle seg Linux-aktør.