Minside - hvalen som fødte en delfin

Minside - hvalen som fødte en delfin

KRONIKK: Enten vi snakker sentralstimulerende stimuli eller offentlige oppgaver: det er aldri enkelt å slutte med noe. Men av og til er det riktig og nødvendig.

Av Hans Christian Holte, direktør i Difi

I Computerworld forrige uke kunne vi lese om reaksjonene på at Difi nå faser ut den offentlige tjenesteportalen Minside. Reaksjonene var delte, og avisas egen leder var i tvil om valget var riktig. Det er lett å skjønne kritikken fra for eksempel Heidi Austlid i IKT-Norge. Hun ønsker seg en Min side med "alt på én plass" (alle offentlige tjenester). Jeg er enig med henne, det kunne være fint. Men uten analysen som viser hvordan visjonen kan realiseres, blir det som å ønske at køene på E18 forsvinner.

Hvorfor faser vi ut Minside? Årsaken er sammensatt. Det dreier seg om strategi og prioriteringer. Strategidelen har med kompleksitet og bruksmønstre å gjøre. Prioriteringsdelen går på hvor ambisiøst staten satser i ikt-politikken, og hvilke tiltak som vurderes som viktigst.

Kompleksitet. Det er bred enighet om at vi trenger noen felles byggeklosser i norsk ikt-politikk, noen såkalte nasjonale felleskomponenter. Men hvor mye bør disse komponentene favne? "Dolphins, not whales", var rådet OECD ga allerede i 2001, i sitt Policy Brief "Avoiding large government IT failures". Delfinene var mindre og smidige modulbaserte løsninger, mens hvalene var de store, tunge og rigide løsningene. Videre utvikling av nasjonale felleskomponenter som Altinn og Minside må vurderes i dette perspektivet. Hvor komplekse kan løsningene bli før samordningskostnadene overstiger gevinstene ved samordning? Summen av digitale offentlige tjenester er så kompleks at det er en dårlig idé å forsøke å gape over alt dette med Minside.

Bruksmønstre. Det bør være lett å enes om at portalene spilte en større rolle for ti år siden enn de gjør i dag. Hvorfor er det slik? Fordi vi er mer modne brukere av nettet, og vi finner frem på andre måter. Vi går rett på etatenes egne sider, vi bruker søkemotorer mer og vi henter informasjon gjennom sosiale medier. I en bestemt situasjon har vi sjelden bruk for "hele bildet", vi har behov for en bestemt tjeneste. Derfor er Minside-ideen mindre relevant nå enn da den ble lansert.

Ambisjonsnivå og tiltak som virker. Det vil kreve en opptrapping av både politisk oppmerksomhet og budsjetter å føre en anstendig ikt-politikk for offentlig sektor i Norge i årene som kommer. Dagens store reformer innen helse, velferd og justisfeltet vil ikke lykkes uten en tung og riktig investering i ikt, over mange år. I tillegg må helhet og brukervennlighet ivaretas på tvers av virksomheter og sektorer, gjennom robuste felleskomponenter. Gitt rammebetingelsene, måtte vi nå stille spørsmål om hvor vi skal sette inn ressursene. Vi sto ved et veivalg: enten en betydelig videreutvikling av Minside eller en utfasing. Gitt betraktningene over, er min vurdering at andre tiltak og virkemidler bør prioriteres foran Minside.

Disse strategivalgene og prioriteringene gjør at vi nå faser ut Minside, en løsning som lett kunne gått på grunn som en og annen hval har gjort før. Men ikke glem at det har kommet en svømmedyktig delfin ut av denne satsingen. For tre år siden skilte vi innloggingsløsningen MinID tydelig fra Minside, og har i etterkant utviklet ID-porten for felles innlogging til offentlige tjenester på ulike sikkerhetsnivå. Det er en mindre ambisiøs samordning enn en Minside-portal som skal samordne alle offentlige tjenester på nett. Men det gir alle innbyggere en felles og gjenkjennbar innlogging, og senker på den måten terskelen for innlogging til offentlige tjenester betydelig. Over 2,7 millioner nordmenn rir nå MinID-delfinen på jakt etter gode digitale tjenester fra det offentlige.