Mobileventyreren

Mobileventyreren

Telenor har plantet et nytt flagg på kartet. I toppen sitter en mann med dårlig tid og røde joggesko. Petter-Børre Furberg er klar for å bygge mobilnett på rekordtid. I Myanmar.

Yangon, Myanmar: - Beklager rotet. Vi regner med å ha alt klart mot slutten av mai. Hvis vi er heldige.

Petter-Børre Furberg ønsker velkommen i den halvferdige resepsjonen i første etasje. Vi er i No 1 Industrial Road i Yangon. Det hamres og bores i det nye Telenor-bygget. 38 graders varme slår inn i resepsjonen, blandet med gipsstøv og spon. I januar signerte Telenor kontrakt med burmesiske myndigheter etter lange forhandlinger. Selskapet må bygge ut nettet i rekordfart. Å få Telenorbygget ferdig er den minste utfordringen. Furberg stiller i nyinnkjøpte olabukser og knallrøde joggesko. Han er klar for å løpe fort i Myanmar (Burma).

- Vi fikk inn 56 nye folk i dag. Vi er positivt overrasket over det faglige nivået. Å være med på en slik etablering er et privilegium og utrolig spennende. Det er ingen tvil om at vi har det travelt. Vi må få opp mobilnettet på utrolig kort tid. Det er utfordrende, men utrolig spennende å være med på, men for å lykkes må vi gjøre noe med denne heisen.

Vi er på vei opp etasjene, i oppsiktsvekkende lav fart, noe som matcher dårlig med selskapets stramme tidsfrister. For å lede Telenor i Myanmar er man nødt til å like utfordringer. Etter 50 års militærdiktatur i står utfordringene i kø. Landet ligger nederst på de fleste lister over transparens, rettssikkerhet, investeringssikkerhet, utdanning og infrastruktur. Det er store utfordringer i forhold til menneskerettigheter og dagens regjering er en forlengelse av et av verdens mest brutale diktaturer. Telenor skal få bygget åtte tusen basestasjoner og mange av dem skal plasseres i områder hvor eierforholdene er uavklart.

Militæret har konfiskert mye eiendom siden de kuppet makten i 1962. Byggetillatelser skal gis av lokale myndigheter som ikke kan beskyldes for å være drillet på effektiv saksbehandling. Teletårn og betong skal transporteres til tross for at regntid gjør veier i grisgrendte strøk ufremkommelige. Allerede i september, åtte måneder etter lisenstildelingen skal tjenester være oppe. I løpet av fem år skal 90 prosent av befolkningen dekkes, og Telenor legger seks milliarder kroner i potten. Aksjespekulantene tok ikke akkurat av etter Telenors lisenstildeling.

- Det er fremdeles usikkerhet med å gjøre investeringer i Myanmar. Det er operasjonelle utfordringer, men vi har erfaring. I India er det store områder uten elektrisitet. I Bangladesh er vi vant til oversvømmelser. Det er regntid i alle disse landene. Det andre ser på som komplisert, har vi gode rutiner for å fikse. Vi er ikke så bekymret. Aksjemarkedets respons var rolig, som forventet.

Telekom er sterkt ønsket i Myanmar. Dagens løsninger er ustabile, kostbare og umoderne. Kundene skriker etter nye aktører. Telenor kom ut som seierherrer i Myanmar etter en lang kamp om en lisens. Hele 91 selskaper meldte seg på i kampen om et jomfruelig marked med 60 millioner sjeler, hvor bare ti prosent har tilgang til mobile tjenester. Telenor tror på gevinst for Telenor og for lokalbefolkningen.

- Vi tror virkelig på at vi er med på en historisk reise mot demokratisering og mer åpenhet. Bedre kommunikasjon er noe alle i dette landet ønsker seg, og vi er med på å levere det. Det er et utrolig meningsfullt og inspirerende arbeid.

- Du lever godt med risikoen?

- Jeg er komfortabel med risikoen. Lisensprosessen var veldig ryddig. Vi ser positive tegn innen flere samfunnsområder. Vi er overbevist om at vi vil tjene penger i dette landet, og at vi vil gjøre det på en ansvarlig og god måte. Det er alltid en forutsetning for våre investeringer.

Telenor skal dekke omlag 20 prosent av befolkningen på åtte måneder. Det er et mål som er tett på grensen for hva som er mulig å levere.

- Det er ingen tvil om at kravene er svært ambisiøse. Det kommer til å bli veldig tøft, men vi kommer til å klare det. Vi har god erfaring, men vi har ikke så mye tid å kaste bort i heisen.

Telenor er ingen nykommer Asia. Skru tiden tilbake til år 2000, og alle snakket om fusjonen med svenske Telia. På den tiden var det snakk om vårt naboland. Nå er Telenor en betydelig aktør i Asia, med virksomheter i Thailand, Malaysia, India, Bangladesh og Pakistan. Slik sett var Myanmar en naturlig forlengelse. Telenor kan nå gå tørrskodd fra Pakistan til Malaysia. Petter-Børre Furberg er selv et produkt av Telenors satsing i Asia. Han ble hentet inn til Bangkok i 2001. Bortsett fra et opphold på tre år har han bodd i Asia hele tiden. Han har tatt seg tid til å reise litt rundt i landet med de gylne pagodene.

- Dette er et veldig vakkert land, med et enormt potensial for turisme. I likhet med mange andre har jeg blitt forelsket i den åpenheten og vennligheten man blir møtt med her. Myanmar er et gjestfritt land.

Han har blitt tatt med til avsidesliggende kroker, invitert av sine egne ansatte, med overnatting hos familiemedlemmer til burmesiske kollegaer. Han har besøkt religiøse festivaler og vært eneste blekansikt blant femti tusen andre.

- Politiet kom og ønsket til å ha meg bort. De var bekymret for min sikkerhet, til tross for at jeg knapt har følt meg bedre ivaretatt noen gang, og jeg fikk tilslutt bli.

Å reise kan være tidkrevende. For å besøke kollegaens familie i en landsby måtte han først ta nattbuss fra Yangon til Mandalay. Deretter fire timer i lokalbuss. Så bakpå en motorsykkel. Deretter båt over en elv, før man er i landsbyen uten strøm og uten veier. En generator i det buddhistiske tempelet gir strøm til sparepærene et par timer om kvelden. Landsbyen har fem tusen innbyggere. Førti av dem har mobiltelefon. Hvorfor forteller Furberg alt dette? Jo. Fordi det er her kjernen av Telenors satsing ligger.

- Dette er utvilsomt et viktig marked for oss. For at telekom virkelig skal gjøre en forskjell i dette landet må vi nå ut til landsbyene. Klarer vi det kan vi virkelig gjøre en forskjell i dette landet, og i tillegg tjene penger.

I motsetning til Ooredoo, den andre internasjonale tilbyderen med lisens, satser Telenor både på 2G og 3G. 2G betyr volum. Flesteparten av innbyggerne i det skakkjørte landet bor i landsbyer som bokstavelig talt lever i mørke. Da er ikke Facebook helt øverst på lista over hva befolkningen ønsker seg. I Yangon er sosiale medier og mobilt internett utbredt, men for det store flertallet er selv en mobilsamtale en teknologisk og sosial revolusjon.

- Vi satser på volum. Skal man tjene penger i et langt perspektiv her må vi vinne kunder i landsbyer utenfor de største byene.

Petter-Børre Furberg er ikke typen som deler generøst fra sitt eget privatliv. Det går sjelden mer enn en setning før han penser samtalen tilbake på Telenor. Vi vet han er fra Molde, sønn av en lektor og en postmester. Vi vet han drømte om Russland, studerte russisk ved Forsvarets russiskkurs, men ble kastet ut etter åtte måneder.

- Det var et stort nederlag for meg personlig. Det første store slaget i trynet. Jeg fikk ristet det av meg under studiene i Bergen.

- Du snakker russisk?

- Jeg kan ikke si jeg har et nivå å skryte av.

Han holdt fast ved det det internasjonale fokuset, men hoppet av språk og studerte i stedet økonomi. Karrieren startet med å dykke inn i «regnskapene» i Finansdepartementet og som komiteesekretær for Finanskomiteen på Stortinget. Deretter gikk veien videre til Telenor.

- Jeg er glad i politikk, men ble fristet av Telenor. Det angrer jeg ikke på. Det fantastiske med å komme til Telenor var kombinasjonen av risikovilje og internasjonal orientering. Både Tormod Hermansen og Jon Fredrik Baksaas har hatt den samme innstillingen.

- Hva slags risikovilje?

- Det å tørre å gripe en sjanse, ta risiko, stå igjennom det selv i vanskelige tider og jobbe seg frem til resultater. Det er en stamina i ryggraden i dette selskapet som jeg er stolt av å være en del av.

- På hvilken måte?

- Da vi startet i India var det ingen som trodde på oss. I 2001 mente analytikerne vi burde komme oss ut av Asia, men vi sto igjennom det. I dag har vi snart den største delen av omsetningen her. Dette er det sjette asiatiske landet vi gjør, og ikke en kjeft trodde vi skulle lykkes. Jeg må innrømme at det er tilfredsstillende at vi faktisk klarte det.

Mange snakker om den norske modellen. Den flate strukturen. At det er kort vei fra de ansatte til ledelsen. Telenor har kultivert de egalitære fra Norge, et land uten adel, inn i The Telenor Way. Det handler om åpne landskap og flat struktur. Som øverste leder i Myanmar deler Petter-Børre Furberg kontorplass med sine ansatte. De kan knapt tro det de ser. Det er enorm kulturforskjeller fra Norge til et land som Myanmar. Mange er skeptiske.

- Jeg er ikke smartere enn de andre her, men det er jeg som har fått rollen i å organisere arbeidet, og den jobben kan jeg godt. Jeg vil bygge en kultur hvor folk på alle nivåer har makt til fatte beslutninger og dyrke det man er god på. Alle i Telenor vet hva dette handler om.

- Tror de ansatte på det?

- Folk er jo ikke dummere enn at de tenker at det var jo fine ord, men det tar tid før de faktisk får tillit til at vi faktisk mener det. De vil teste det først. Jeg har en grunnleggende tro på at alle mennesker vil jobbe i en kultur hvor man blir gitt den nødvendige tilliten og klare ansvarsoppgaver.

- Hvordan få til det?

- De ansatte må vite hva slags ansvar de har, og ledere må definere klare grenser. Jeg tror på flat organisasjonsstruktur uten for mange bokser. Hver boks fører til en ny sjef, og et selskap er ikke tjent med å være for tunge i toppen.

Petter-Børre Furberg må videre. Vi er tilbake i heisen. Den har det like lite travelt som på vei opp. Ansatte gir opp å vente og tar trappene. Sju etasjer er i det minste god trening.

- Fordelen er at vi får spreke ansatte. De skal bruke minst mulig tid her og mest mulig tid hos kundene, så vi trenger folk som er i god form.

Petter-Børre Furberg forsvinner opp trappene igjen. De røde joggeskoene kommer trolig ikke til å holde lenge.