SKJERPES: Reglene for bruk av droner skjerpes takt med den økende bruken. 

SKJERPES: Reglene for bruk av droner skjerpes takt med den økende bruken. (Foto: Lino Schmid, Wikimedia)

Nye drone-regler både i Norge og USA

Fra 21. desember må alle droner i USA registreres og merkes med nummerskilt. Norge får nye regler 1. januar 2016.

Det er amerikanske luftfartsmyndigheter, FAA, som nå varsler at det blir innført registreringsplikt for alle droner i USA like før jul.

Norske droneregler har mange likhetspunkter med de amerikanske, men foreløpig er det ikke snakk om registrering av droner som brukes til ikke-kommersiell virksomhet i Norge. I Norge trår nye forskrifter for bruk av droner i kraft 1. januar 2016.

Droner er populære julegaver

I USA har de nye reglene vært ventet en stund, og de innføres nå fordi myndighetene antar at det vil bli gitt bort svært mange droner som julegave i år.

Der innføres det nå registreringsplikt som et tiltak for å få droneoperatører til å innse at de i praksis er flygere og har like stort ansvar for sikkerheten som flygere av bemannede luftfartøy.

De amerikanske dronereglene sier at dronene ikke må fly høyere enn vel 120 meter over bakken, at dronene hele tiden må befinne seg innen synsrekkevidde, at de må være minst åtte kilometer fra nærmeste flyplass og at de ikke må flys over folkemengder, over idrettsarenaer eller andre sportsarrangementer.

Problemet er at reglene ikke alltid blir fulgt. Amerikanske luftfartsmyndigheter håper dette vil bedre seg med registreringsplikt og lisensnummer på dronene.

Vognkort for droner

De nye amerikanske reglene sier at alle droner som veier mellom 250 gram og 25 kilo må registreres. Når registreringsprosessen er ferdig, får eieren av dronen utlevert et registreringsbevis, et slags vognkort, samt et registreringsnummer som dronen må merkes med.

Registreringsplikten innføres fra 21. desember, og alle som kjøper en drone fra da av må registrere dronen før første flygning.

Folk som har kjøpt sin drone før den datoen, må registrere produktet innen 19. februar neste år.

Informasjonen man må gi fra seg for å få registrert dronen, er navn, adresse og epostadresse. Registreringsavgiften er fem dollar, men registreringen er gratis den første måneden som en oppmuntring til å registrere dronen.

Både produsenter av droner og brukergrupper har vært tatt med på råd om utformingen av de nye registreringsreglene for droner.

Straffebestemmelsene knyttet til dronetrafikk i USA er strenge. Luftfartsmyndighetene kan utstede gebyr på opptil 27.500 dollar (nesten 238.000 kroner) og bøter på opptil 250.000 dollar (over to millioner kroner). I verste fall risikerer man opptil tre års fengsel hvis man ikke følger reglene, ifølge IDGs nyhetstjeneste

Nye norske regler – artikkel oppdatert 17. desember

I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen henviste vi til det vi omtalte som en god pedagogisk gjennomgang av reglene her til lands for bruk av droner.

Luftfartstilsynet opplyser imidlertid i dag, 17. desember, til PC World at nettsiden som vi linket til, nå er tatt ned fordi den viste til hva som gjaldt før ny forskrift kommer fra 1. januar 2016.

– Vi jobber med å oppdatere ny informasjon om hva som gjelder fra 1. januar 2016, skriver Luftfartstilsynet og viser til denne nettsiden:

http://www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Droner/

Der heter det at forskriften er utarbeidet slik at enkle operasjoner med mindre droner skal kunne skje uten godkjenning fra Luftfartstilsynet. Operatører som skal drive virksomhet som faller inn under kategorien RO1, må imidlertid melde fra til Luftfartstilsynet før oppstart av virksomheten. 

De tre operatørklassene, RO1, RO2 og og RO3, er basert på begrepet Remotely Piloted Aircraft System, forkortet RPAS. RO1 er derfor egentlig en RPAS-operatør i klasse 1.

RO1-operatører kan kun benytte luftfartøy som veier opptil 2,5 kg og som ikke kan fly fortere enn 60 knop. Forskriftene tilsier også at alle operasjoner må skje i dagslys, innenfor synsrekkevidde og ikke over 120 meters høyde over bakken eller over vann. Det gjelder også en del sikkerhetsbestemmelser, blant annet om sikkerhetsavstand til folkeforsamlinger, personer, motorkjøretøy og eiendom.

Det lempes på reglene dersom dronene veier under 250 gram og ikke flyr høyere enn 50 meter.

Et viktig punkt i bestemmelsene er at man må tegne forsikring som dekker erstatningsplikt overfor tredjemann.

Til mer profesjonell virksomhet stilles det en del tilleggskrav til operatører i klassen RO2 og RO3, og Luftfartstilsynet varsler at det kommer ytterligere oppdateringer av regelverket i 2017.

RO2- og RO3-operatører må gjennomgå en teoriprøve, og de kan blant annet fly utenfor synsrekkevidde under gitte betingelser. Til visse operasjoner, for eksempel knyttet til å fly nær folkeforsamlinger, kan det kreves fullt flysertifikat.

Mens det i USA nå altså blir innført krav om merking av alle droner og lignende luftfartøy, sier de norske reglene at det bare er luftfartøy som benyttes i kategoriene R02 og R03 som skal være tydelig merket med et ID-nummer som man får fra Luftfartstilsynet når man blir godkjent som operatør.

Mange droner er modellfly

Av Luftfartstilsynets redegjørelse fremgår det at mediene kan være litt unøyaktige i begrepsbruken. – I media brukes som oftest begrepet droner når modellflyging omtales, skriver Luftfartstilsynet.

Bakgrunnen er at luftfartsloven skiller mellom «luftfartøy som ikke har fører ombord» og «innretninger som er bestemt til å bevege seg i luften, men som ikke kan anses som luftfartøyer». 

For droner som regnes som  modellfly er reglene litt mindre strenge, selv om det stilles krav til at virksomheten skal skje hensynsfullt og ikke være til sjenanse for allmennheten. 

Videre heter det at modellfly skal ikke flys nærmere enn 150 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under fartøyførerens kontroll, med unntak fra under start og landing. Det er også spesielle regler som trår i kraft når drone- og modellfly-entusiaster samles til organisert virksomhet.

Det er ikke tillatt å fly modellfly – eller modellfly-droner – nærmere enn fem kilometer fra en lufthavn, og man må holde seg unna militære områder, ambassader og fengsler. Det samme gjelder områder der nødetatene eller Forsvaret har etablert innsatsområde, for eksempel etter en ulykke.

Også de norske  forskriftene inneholder straffebestemmelser, men ikke så strenge som i USA. Brudd på begrensningene eller forbudene kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder, heter det.

Og for dem som lurer: Modellflyging innendørs reguleres ikke av forskriftene.

Les om: