Håkon Haugli

GRUNNLØS FRYKT: Håkon Haugli i Abelia mener lokale folkevalgte må øke innsatsen for å hindre spredningen av grunnløs frykt mot mobilnettverk. (Foto: Abelia/ Heidi Widerøe​)

Telenor og Abelia ut mot Bærum-aksjonister

Telenor vil gjerne levere godt mobilnett på Jar og i Bærum, men stoppes av aksjonsgrupper som hevder radiosignaler er helsefarlige. 

Kunnskapsbransjen utfordrer lokale folkevalgte til innsats mot irrasjonell frykt.

I tettstedet Jar i et dalsøkk i Bærum sliter Telenor med mobildekningen. Årsaken er at en lokal aksjonsgruppe har fått det for seg at radiosignalene fra mobilmaster er helsefarlige. Dette er på tvers av all kunnskap og råd fra forsking og fagekspertise.

Både Telenor og bransjen fortviler.

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge skriver i et innlegg i lokalavisa at Bærum lenge har hatt dårligere mobildekning enn hva både kunder og selskap ønsker.

At det ikke blir bedre, opplever Telenor skyldes «motstand blant noen få, men innflytelsesrike personer lokalt. Uten rot i vitenskap eller nasjonale regler har de fått gjennomslag for misforstått frykt for stråling.»

Rammer konkurransekraft

Det er ikke bare publikum som rammes når telenettet ikke kan levere. Næringsliv rammes også hardt av svakt utbygd digital infrastruktur i landet.

­– Bygging av digital infrastruktur er vår tids Bergensbane. Dersom vi hadde latt bekymringer for synlige master og andre anlegg, hadde vi hverken hatt jernbane eller et godt utbygd strømnett her i landet, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, bransjeforeningen for innovasjon og teknologivirksomheter i NHO.

AKSJONISTER: Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor tar til motmæle mot strålingsaktivister i Bærum. (Arkivfoto)

– Det er ingen forskning som gir grunn til å frykte for skader fra bruk av mobiltelefoner eller fra mobilnettet.

Haugli antyder at det kan ligge andre, mer bekvemmelig årsaker bak motstanden noen ytrer.

– Det er lett å anta at det kan ligge en estetisk bekymring til grunn, der man faktisk ikke vil se mobilmaster. Men det er lettere å pakke dette inn i påstander om helseskade som det ikke finnes forskning eller vitenskapelig grunnlag for, sier Haugli.

Fenomenet kalles «NIMBY», Not in my backyard. Den beskriver sjølmotsigelsen der den som gjerne vil ha et tipp-topp offentlig tilbud som kan brukes mest mulig, ikke vil ha noen negative, synlige effekter. For eksempel master, mobiltårn eller veier.

Lokale folkevalgte må på banen

Haugli påpeker at Norge totalt kun er på EU-snittet i bruk av digitale tjenester, mens næringslivet ligger under. Det er derfor en lokal egeninteresse i å løse problemer som oppstår lokalt når viktige samfunnsinteresser som god kommunikasjon skal sikres.

– Det er de lokale folkevalgte og kommunestyrene som må ta ansvaret for å legge til rette for utbygging av digital infrastruktur, og også stå oppreist når det blir støy og klager. Spesielt når denne motstanden er fundert i uforståelige og grunnløse påstander, understreker Haugli.

– Vi vet at næringsliv med god tilgang til elektronisk kommunikasjon får bedre resultater, med økt sysselsetting og skatteinntekter som andre positive følger for lokalsamfunnet.

Han sier omstilling av samfunn og næringsliv når oljealderen går mot slutten, fordrer moderne infrastruktur.

Kunnskapsløst desibeldemokrati

Amundsen i Telenor påpeker at fast- og mobilnett er definert som kritisk infrastruktur på linje med elektrisitetsforsyning. Han forsikrer at Telenor Norge ikke tar lett på dette ansvaret, men sliter med at Bærum kommune fortsatt har særkrav for å bygge mobilmaster ved knutepunkter som skoler. Tidligere har det også vært en sær lokal motstand i Bærum som har bidratt til tregere utbygging og dårligere mobildekning enn i nabokommunene Asker og Oslo.

Men om Bærum kommune har skiftet til et mer positivt spor for generell utbygging, advarer Amundsen mot et lokalt «desibeldemokrati» av aksjonister.

– De som er villige til å bråke mest kan tvinge igjennom sin mening som om den var folkeviljen, uten å vite om dette er flertallsviljen til den berørte befolkning. Desibeldemokratiet opererer dessuten gjerne uten saklig prosess. Vitenskap og lovverk settes til side. Dialog erstattes med monolog, skriver Telenor-direktøren.

Fare for kronisk Jar-bakevje

Effekten lokalt på Jar er at Telenor dropper å bygge en mast for å unngå at den lokale samarbeidspartneren skal utsettes for mer «usaklig framferd». En annen plassering vil identifiseres, men det vil kreve tid og i mellomtiden gi svakere mobiltilbud lokalt.

Telenor garanterer ikke at de uansett vil bygge ut når en alternativ lokasjon er funnet.

– Vi vil arbeide videre for bedre dekning på Jar, men ikke for enhver pris. Helt spesielt blir det denne gangen, der velvillige enkeltpersoner helt urimelig har blitt skyteskive, understreker Amundsen.

Utfordrer lokal myndigheter

Også i bransjeorganisasjonen IKT Norge er de bekymret over situasjonen. I en bloggartikkel på egne sider skriver direktør Torgeir Waterhouse at situasjonen utarter seg til lokal hets mot den som støtter bygging av mobilmaster.

Organisasjonen advarer også mot spredning av unødvendig frykt hos barn, foreldre og ansatte fra de lokale motstanderne.

Waterhouse påpeker at all dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag fra Folkehelseinstituttet, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet og Statens Strålevern ikke gir grunnlag for bekymring for helseskader som følge av radiostråling fra mobilinfrastrukturen.

I tillegg til å oppfordre lokalbefolkningen til å sette seg mer inn i fakta i saken, utfordrer Ikt-Norge-direktøren Bærum Kommune og kommuneoverlegen. De bør komme på banen og bidra til oppklaring og takle den frykten som er spredt.

Organisasjonen kritiserer også myndigheter som Statens Strålevern og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet for ikke å ta spredning av feilaktig informasjon fra lokale aktivister på alvor.

Ikt-Norge foreslår faktaformidling for å stoppe og fjerne unødvendig spredning av frykt når mobil infrastruktur bygges.