Slik fungerer gps-veiprising

Slik fungerer gps-veiprising

Du betaler 50 øre per kilometer, men slipper avgifter på bil og bensin.

Teknologirådet arrangerte åpent seminar om gps-basert veiprising tirsdag formiddag, og flere miljøorganisasjoner, transportorganisasjoner og bilprodusenter var blant deltakerne, i tillegg til en rekke personer fra Samferdselsdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet.

Dersom Norge innfører gps-basert veiprising vil avgift betales etter hvor langt bilen har kjørt, med mulighet for stivere takst i rushtiden eller på steder der det er ekstra mye trafikk. "Kilometer charge" - kilometertakst - kalles ordningen. Nederland er allerede i gang med et forprosjekt og har i utgangspunktet en plan om å ha systemet på plass innen 2018.

Satellitt

Henk Meurs fra Radboud University i Nijmegen fløy inn til Oslo for å fortelle hvordan det fungerer der til lands.

Arbeidet som har ledet mot gps-prising startet allerede i 1988. Dagens avgiftssystemet skiller seg ikke stort fra Norge, med 25 prosents avgift ved kjøp, årlig pris for å eie, samt skatt på bensin. På gassdrevne biler, er avgiftene lavere.

- Skattene er i stor grad basert på eierskap, men konsekvensene er relatert til bruk, sier Meurs.

Han peker på at folk som kjører lite – kanskje noen fåtalls kilometer i året – fort kan ende opp med å betale svært mye for bilholdet, mens folk som kjører mye strengt tatt slipper billig unna i forhold.

I 2004 utredet Nouwen-komiteen hvordan man kunne avgiftsbelegge bilistene smartere. I komiteen var både statlig sektor, privat næringsliv og ulike organisasjoner representert.

De kom frem til at det ville være bedre å øke prisen på travle tidspunkter og travle steder, samt fakturere per kilometer heller enn å utplassere bompengeringer og øke bensinavgiften. Konklusjonen ble et satellittbasert system for å avgiftsbelegge kjøretøy. Forslaget forutsetter at avgiftsinntektene ikke går inn i Nederlands totale statsbudsjett, men øremerkes veinfrastruktur.

Bruksskatt

Kjøpsskattene for biler blir borte med den nye ordningen. Skattene skal fokuseres mot bruk. Det blir en kalkyle basert på hvor mye bilen forurenser, og snittprisen ender på rundt 50 øre per kilometer.

Det spås at antall kjørte kilometer i Nederland synker med 12-15 prosent, at kjøretiden synker med 40-60 prosent, og at bruk av offentlig transport øker med seks prosent. Det spås 10 prosent mindre CO2-utslipp, 10 prosent mindre partikkelutslipp og 19 prosent mindre NOx-utstlipp. Trafikksikkerheten vil øke med sju prosent, og bilflåten vil øke med 2-3 prosent.

Rent teknologisk får kjøretøyene en såkalt On Board Unit (OBU), et system formidlet av det offentlige som gjør selve utregningen via Galileo, den europeiske gps-satellitten.

Av personvernshensyn er det kun distansen som sendes via gsm, selve posisjonen formidles ikke. Datatilsynet i Nederland har ingen innvendinger mot dette, og 68 prosent av befolkningen er i utgangspunktet positive til systemet, i alle fall prinsippene i systemet - selv om de er skeptiske til rushtidavgift og også stiller spørsmål vedørende personvern.

Boksen vil koste rundt 100 euro, men bileierne vil få den gratis ved innføring av systemet – de må dog eventuelt betale fra egen lommebok om boksen blir ødelagt.

Parallelt åpnes det for at private aktører også skal kunne tilby slike bokser. I så fall vil det bli bedre konkurranse i markedet og flere tjenester kan bygges inn i gps-enheten. For eksempel relatert til EUs Ecall-prosjekt, som Computerworld tidligere har omtalt.

Kjøredataene vil, om det blir en privat løsning, oversendes den private aktøren, som så sender antall kilometer kjørt til staten for beskatning. I en offentlig løsning lagres dataene i selve boksen, mens det eneste som sendes altså er distansen, samt informasjon om hvorvidt du kjørte i rushtiden.

Piloten ruller, men selve utrullingen av løsningen er i fare. Les mer på neste side.

Les om: