TEST: LG G Flex - Ferdigbøyd monstertelefon

TEST: LG G Flex - Ferdigbøyd monstertelefon

LGs buede telefon imponerer med mer enn bare sprø design.

Med sitt samarbeid med Google og et par skikkelig topptelefoner, tok LG steget opp fra å være en produsent som lagde gode telefoner til en rimelig penge, til å bli en av topprodusentene. Skiftet i fokus kan nok være et resultat av at LG har som mål å bli blant topp tre innen Android, etter Samsung og Sony.

Kanskje er det denne nye given som har gjort at LG nå har tatt steget helt ut, og lansert en telefon som virkelig skiller seg fra hopen. For å skille seg ut, det gjør virkelig selskapets nye toppmodell, LG G Flex. Under skallet er det i hovedsak en LG G2 vi har å gjøre med, med blant annet samme brikkesett og samme kraftige 2,3 GHz prosessor som i G2 – som for øvrig er det samme som sitter i en rekke andre toppmodeller om dagen. Det er imidlertid ikke ytelsen og innmaten som er det mest spennende med G Flex.

Og som for å vise at de vil leke med de store gutta, har LG med G Flex gjort et par ting ingen har gjort før dem, og som har gjort det mulig å lage noe så spesielt som en buet telefon. Og det er noe helt nytt, i alle fall for smarttelefoner med skjerm som dekker nær hele forsiden av telefonen. Spesielt, og ganske imponerende. For det er ikke bare å bøye en hvilken som helst telefon. De som har prøvd det før, gjerne ikke med viten og vilje, har nok erfart at det fungerer skuffende dårlig.

Myk skjerm og bøyd batteri

For å lage G Flex har LG hentet inn en helt ny type skjermpanel. Mens skjermer flest er laget på en glassflate, er OLED-panelet i G Flex laget på en plastfilm som kan bøyes og tøyes i alle retninger. Sammen med skjermen må også resten av innmaten være bøyd, og ifølge LG selv, er det egenutviklede batteriet det første bøyde mobilbatteriet som er laget. Det er i det hele tatt hentet frem mye ny og spennende teknologi til G Flex.

Spørsmålet er bare om det har noe stort for seg i praksis. For når den første beundringen over den spesielle telefonen har lagt seg, og alle kollegaer og venner har fått klådd fra seg, kan det jo være en fordel om den faktisk er praktisk å ha med seg hver dag. Svaret er i hovedsak ja.

 

Ett av LGs argumenter er bedre ergonomi, både når du holder den i hendene, og når du snakker i telefonen. Med en stor telefon blir det raskt slik at mikrofonen ender opp litt langt fra munnen. LG G Flex har en seks tommer stor skjerm, og er altså en voksen telefon. Takket være den buede designen ender mikrofonen opp nær munnen, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra de vi har brukt telefonen til å ringe til.

Store mobiler kan også være litt kronglete å bruke og nå frem på med fingrene, men bøyen hjelper noe på også dette. Det blir noe enklere å nå frem med en hånd, og hakket mer behagelig å bruke telefonen med to hender. Og så ser det så klart veldig sært og tøft ut.

Ytelse i toppklasse

LG G Flex deler som sagt mye av innmaten med LG G2, og er dermed blant de aller kraftigste telefonene som er i salg. Vi har brukt telefonen mye den tiden vi har hatt den, og er jevnt over imponert over ytelsen. Surfing fungerer ypperlig, og vi har merket lite til forsinkelser både i innlasting av nettsider og når vi har bladd oss opp og ned på dem. Den kraftige ytelsen kommer også godt med i både enkle og tunge apper, som både starter raskt og kjører glatt på G Flex. Tunge spill takler telefonen også lekende lett.

Vi fikk for så vidt også bekreftet våre erfaringer da vi kjørte forskjellige testprogrammer på telefonen, som i de fleste tester endte opp et sted blant de fem raskeste telefonene som er å få tak i. Blant annet danket G Flex ut Sony Xperia Z1, LGs egen Nexus 5 og iPhone 5s i 3DMark, om enn ikke med enorme marginer. Dermed ligger det an til at du neppe vil oppleve ytelsesproblemer med det første.

I likhet med stadig flere telefoner har LG droppet å støtte minnekort i G Flex. Til lagring har du 32 gigabyte til rådighet, eller rundt 24 gigabyte etter operativsystem og det som hører til har lagt beslag på sin del.

Ikke alt er perfekt

Det er mye som imponerer med telefonen, og noe av det aller mest imponerende skal vi komme tilbake til litt senere. Før den tid kan det være greit å ta tak i et par av tingene LG ikke har maktet å få like godt til. For selv om skjermen imponerer med å være bøyd, er det ikke bare fryd og gammen. At LG har valgt å jekke ned oppløsningen et hakk, og gått for 1280x720, mens andre toppmodeller med både like store og mindre skjermer kjører FullHD, kan vi for så vidt leve med. Bildet er ikke fullt like skarpt, men oppløsningen er likevel høy nok til at de fleste neppe vil merke stort til det.

 

Verre er det at skjermen er noe plaget med spraglete farger og en tendens til etterslep og spøkelsesbilder. Flere ganger har vi opplevd at elementer fra det forrige bildet som ble vist på skjermen henger litt igjen i bakgrunnen, før det sakte, men sikkert forsvinner. Bildet og fargene virker også en anelse grumsete, slik at for eksempel bilder ikke virker like skarpe og gode som de nok egentlig kan være. Det er nok muligens prisen en må betale for en helt ny type OLED-panel, men er litt trasig. Til daglig vil du nok ikke plages stort med spøkelsesbildene, og fargene fungerer greit i apper og på nett. Til foto blir sistnevnte litt verre, men ikke noen direkte «deal breaker».

Et annet element som skuffer er kameraet. Flere av problemene vi opplevde med LG G2 gjør seg nemlig gjeldende også her. Viktigst er det at kameraet er noe tregt, og at autofokusen lever litt sitt eget liv. Der vi normalt sett ville fått skarpe og fine bilder med for eksempel Sony Xperia Z og Nokia Lumia 920 eller 1020, som er telefoner undertegnede bruker til vanlig, endte vi i godt over halvparten av tilfellene opp med uskarpe og dårlige bilder med LG G Flex. Her har LGs utviklere en jobb å gjøre, for kameraet er rett og slett ikke godt nok – gode spesifikasjoner på papiret til tross. Det er for så vidt mulig å få greie, ikke gode, bilder med G Flex også, men det krever langt mer fikling enn med andre telefoner i samme klasse.

Batteri som bare varer og varer

Så til det kanskje mest imponerende punktet av alle, om man ser bort fra det faktum at LG har klart å lage en velfungerende, buet telefon. LG G Flex sterkeste kort, ved siden av wow-faktoren, er nemlig batteriet. Det spesiallagede, bøyde batteriet på hele 3 500 mAh imponerer nemlig stort. Gitt kapasiteten forventet vi over snittet god batteritid, men resultatet var langt over det vi hadde regnet med.

Med variert, og til dels tung bruk, holdt telefonen ut lenge. I løpet av en lading klarte vi å streame flere timer i NRKs app, filme i Full HD, ta en haug med bilder, surfe på nettet, surre rundt på Facebook, spille både enkle og tyngre spill, kjøre tunge testprogrammer, snakke noen timer i telefonen, sende meldinger, sjekke epost, og så videre. Først etter 90 timer med variert, og tidvis tung bruk, var det på tide å koble telefonen til laderen igjen. Da hadde vi knappe 5 prosent batteri igjen. Selv med enda tyngre bruk burde du fint kunne holde telefonen unna laderen i alle all i et par-tre dager. Det er et fantastisk godt resultat, og vel et argument for å kjøpe LG G Flex i seg selv.

 

Som seg hør og bør på en moderne telefon, har LG gitt G Flex omtrent det som er av moderne nettverksstøtte. Her har du opp til 4G og trådløstnettverk opp til 802.11 ac, den nye og svært raske nettverksstandarden som har begynt å få fotfeste. Trådløsstøtten og rekkevidden er helt i toppklasse, med god dekning og hastighet. NFC er også på plass, for dem som måtte trenge det. Om ikke annet kan det være kjekt å ha etter hvert, når NFC-støtte blir mer utbredt i alskens enheter.

LG ser ut til å ha lært en del fra det nære samarbeidet de har med Google, og har ikke tuklet alt for mye med Android-installasjonen på G Flex. Noen tilpasninger er det så klart, blant annet med noen egne apper og funksjoner. Blant dem er god støtte for fleroppgavekjøring, noe som fungerer fint på den seks tommer store skjermen.

Konklusjon

Ifølge både analytikere og bransjen selv, er bøyde og buede telefoner det neste store, og LG er altså først ute med en velfungerende, bøyd telefon. For å få til det har de hentet inn litt spennende teknologi fra eget selskap. Den buede P-OLED-skjermen og det bøyde batteriet er begge de første av sitt slag brukt i en telefon, og imponerer for det meste. I tillegg har de hentet resten av innmaten fra øverste hylle.

Totalen er en telefon med imponerende ytelse og høy «wow-faktor». LG G Flex er behagelig i bruk, og den buede formen har faktisk en funksjon utover å se spesiell ut. Prisen å betale er en skjerm som ikke er helt på topp, men kurant nok.

Til gjengjeld imponerer det buede batteriet stort, og batteritiden kan nok egentlig være argument godt nok for å kjøpe telefonen for mange. Vi klarte å tyne hele 90 timer ut av batteriet, med til dels tung bruk, og kvier oss for å gå tilbake til en telefon som må lades hver kveld.

For vår del er imidlertid blant annet kamera så pass viktig at selv ekstrem batteritid nok ikke holder for å lokke oss over til LG G Flex på fast basis, for på den biten skuffer G Flex stort. Om det ikke er avgjørende for deg, og du kan leve med en prislapp på rundt 6 000 kroner, og en så stor telefon som dette, er derimot LG G Flex et godt kjøp. I tillegg får du så klart en god bunke kredibilitets- og skrytepoeng i samme slengen. Det kan jo også være verdt noe.

Mobilitet