TEST: Sony Ericsson Satio - Lekker touch

Vi har ventet lenge på Satio. Telefonen ble først introdusert på Mobile World Congress i Barcelona i februar, den gang under navnet «Idou». I mai ble telefonen formelt lansert, og fikk nytt navn. Først nå, i slutten av oktober, er telefonen klar for butikkhyllene. Har det vært verdt ventingen?

Satio er det nye underholdningsflaggskipet til Sony Ericsson, og selskapets første rene «touchtelefon» uten numerisk tastatur. Skjermen betjenes fint med fingrene, men det følger også med en liten penn. Satio er nesten like lang som en iPhone, men en del smalere. Den 3,5 tommer store skjermen er like stor som iPhone-skjermen målt diagonalt, men ettersom den er i 16:9 bredformat er den lenger. 16:9-formatet gjør for øvrig at telefonen fungerer utmerket til å se film på.

Skjermen har overraskende god bildekvalitet til å være en TFT-skjerm. Den er ikke helt på høyde med de beste AMOLED-skjermene, men ikke langt unna. Det er synd Sony Ericsson ikke har valgt den «kapasitive» skjermtypen som krever kun lett berøring. I stedet har de valgt en såkalt «resistiv» skjerm, noe som gjør at du er nødt til å trykke litt hardere på den enn på skjermene til blant annet iPhone og HTC Hero.

Fantastisk kamera

Det er selvfølgelig smak og behag, men etter vår mening er Satio en stilig telefon med lekker design. Vårt testeksemplar var i rød metalliclakk og svart fremside, med deksel til kameralinsen i rødlakkert, børstet metall. Telefonen er forholdsvis tynn, bortsett fra at den øverste delen der kameraet sitter er en god del tykkere. Det gir telefonen et litt «annerledes» utseende i forhold til andre mobiltelefoner på markedet.

Telefonen har et 12,1 megapiksel kamera som aktiveres automatisk når du åpner kameradekselet. Kameraet er kjapt, og bildekvaliteten er meget god.

En Xenon-blits sørger for at også innendørsbildene blir bra. Telefonen lar deg velge hvor du vil ha fokus ved å trykke direkte på skjermen (en tilsvarende funksjon finnes på iPhone 3GS). Av andre funksjoner nevner vi ansiktsgjenkjenning, smilgjenkjenning og geomerking av bildene ved hjelp av den innebygde gps-en.

Brukergrensesnitt

Sony Ericsson har valgt Symbian Series 60 5th Edition som operativsystem. De har imidlertid på en god måte klart å friske opp brukergrensesnittet en del i forhold til andre Symbian-telefoner, blant annet med et pent startskjermbilde med en fanerad på toppen som raskt lar deg gå til for eksempel nettleserbokmerker, favorittkontakter, bildegalleri eller en liste med snarveier til ulike programmer på telefonen. Du kan også sveipe fingeren sidelengs over skjermen for å skifte mellom de ulike fanene.

En menyknapp på midten nederst på telefonen tar deg til hovedmenyen, som er mer slik vi er vant til på Symbian-telefoner.

Når du skriver meldinger kan det gjøres enten med et alfanumerisk tastatur (som føles litt «gammeldags»), med et mini-qwerty-tastatur eller større qwerty-tastatur. Mini-qwerty-tastaturet krever at du bruker pennen, mens det store qwerty-tastaturet fint kan brukes med fingrene (men kun med telefonen i landskapsmodus). Det største tastaturet fungerer godt, men langt ifra like elegant som på iPhone (eller HTC Hero, for den saks skyld). Du må trykke litt hardere på skjermen, og du har ikke den elegante rettingen av feilskrevne ord som du har på iPhone.

En fordel med Symbian er at operativsystemet støtter multitasking (mens Apple blokkerer for multitasking av tredjepartsapplikasjoner). Ved å holde inne menyknappen et par sekunder, dukker det opp en liste over alle applikasjoner som kjører, og du kan raskt gå til den du ønsker.

Godt utstyrt

Telefonen er godt utstyrt, med blant annet støtte for wlan, samt innebygget gps (men ikke kompass). Et MicroSD-kort på åtte gigabyte følger med. Navigasjonsprogramvaren WisePilot og Google Maps er forhåndsinstallert. WisePilot fungerer bra, men ettersom kartene lastes ned etter hvert som du kjører, risikerer du høye datakostnader i utlandet.

Programmet RoadSync lar deg synkronisere telefonen mot Exchange-servere, og med den innebygde e-postløsningen kobler du deg enkelt opp mot e-postkontoer av både POP- og IMAP-typen. Vi satte den opp mot GMail, noe som fungerte utmerket. Kalenderfunksjonen gir god oversikt over avtaler og oppgaver, og har blant annet en visning som gir deg en visuell oversikt over ledige tidspunkter i en arbeidsuke.

Mediespilleren gir god oversikt over musikk, bilder og video, og er enkel og grei å bruke. Du kan bla i bilder ved å sveipe med fingeren over skjermen. Filmer, musikk og annet innhold kan overføres via trådløst nettverk til enheter som støtter den såkalte DLNA-teknologien (Digital Living Network Alliance), som for eksempel Playstation 3. Det er for øvrig også en FM-radio, men denne støtter ikke RDS slik at den viser navn på radiostasjoner, eller automatisk kan skifte til frekvensen med best mottak.

Låseknappen på venstre side av telefonen er praktisk. Ved å dra denne ned låser du skjermen, uten å måtte bruke en eller annen form for tastekombinasjon.

Manger hodetelefonutgang

Til tross for at Satio i det store og hele er en meget god mobiltelefon, har den enkelte mangler. Vi har allerede nevnt at skjermen burde vært av den mer følsomme, kapasitive typen. Ett av de største minusene er imidlertid etter vår mening at telefonen ikke har en standard 3,5-millimeter hodetelefonutgang. Dette skal jo tross alt være en underholdningsmobil, og da er det veldig rart at man ikke har prioritert dette, slik Sony Ericsson har gjort på for eksempel W995. Øreproppene som følger med er av forholdsvis dårlig kvalitet, og du er nødt til å kjøpe en spesialadapter hvis du vil bruke noe annet. Eller du kan kjøpe ett alternativt hodesett fra Sony Ericsson.

Vi nevner ellers at du får tilgang til Sony Ericssons PlayNow Arena. Her får du kjøpt alt mulig av mobilinnhold, som blant annet spill, musikk, programmer og ringetoner.

Programvaren som følger med er veldig bra, og lar deg enkelt administrere telefonen, sette opp synkronisering mot pc-en, samt overføre mediefiler.

Er du ute etter en god kameratelefon, er Satio noe av det beste som er å oppdrive akkurat nå. Men telefonen har som nevnt enkelte mindre mangler som gjør at den nok ikke blir noen «iPhone-killer».