Monti-pyton for Microsoft

Monti-pyton for Microsoft

EU straffer Microsoft. Europas skepsis til monopolisten er sunn og reell.
I fjor vår var Steve Ballmer personlig på besøk hos ordføreren i München, en av Tysklands største kommuner. Ballmer prøvde å konkurrere ut Suse Linux ved å tilby en rimeligere avtale med Microsoft, men høvdingen fra Redmond måtte reise slukøret hjem. München ville ha Linux uansett.

En tankevekker? Kanskje, men det er nå Europa virkelig skaper irritasjon: Onsdag ble det nemlig klart at EU gjør alvor av å smekke Microsoft hardt på fingrene.

EUs konkurranse-kommisjonær Mario Monti mener dommen vil sørge for økt konkurranse i programvaremarkedet. Mario er neppe Bill Gates mest ønskede middagsgjest, men om italieneren stjeler nattesøvnen hans er mer uvisst.

EU-Boten er på rekordstore 497 milioner euro, eller drøyt fire milliarder kroner. I tillegg må Microsoft pakke Media Player ut av Windows innen 90 dager, og konkurrerende produsenter av serverprogramvare skal innen 120 dager få "fullstendig og presis" informasjon slik at de blir bedre i stand til å konkurrere med Windows serverprogramvare.

Boten, normalt stor nok til å velte store selskaper, er knapt peanøtter for et selskap med 56 milliarder dollar på bok. Den tekniske siden ved å skille ut Media Player, og tilby to versjoner av Windows, er ifølge Microsoft svært komplisert, men neppe uoverkommelig.

Kjenner vi Redmonds mange advokater rett, vil selskapet følge samme strategi som etter antitrustdommen i USA; hal ut saken i rettsappparat så lenge at folk ikke orker å bry seg mer. Microsofts juridiske direktør Brad Smith anslo i en telekonferanse onsdag at det juridiske etterspillet kan trekke ut i fire-fem år.

Det er vanskelig å spå den umiddelbare effekten denne dommen får for Microsofts forretninger. På ett punkt er imidlertid nederlaget utvetydig: dette er dårlig pr. Og for noen uker siden ble det klart at også Japan, Microsofts tredje største marked, vil gå rettens vei for å bremse selskapet.

Men Microsoft har fått dårlig pr før. Det har de glatt fikset på. De er nemlig ganske gode på å gi seg selv god pr. Det velbrukte trikset er å framstille dette som at byråkratene vil ødelegge for kreative forbrukere. Litt dårlig reklame fra byråkrater alene velter ikke giganten.

Problemet med både denne dommen og den tre år gamle antitrustdommen, er at ingen at dem virker proaktive. Den gangen var nettleserkrigen allerede vunnet. Og lenge etter at Microsoft eventuelt må gjøre noe med mediespilleren sin, vil problemstillingen trolig være foreldet.

Det betyr ikke at EU-dommen ikke nedfeller viktige prinsipper. Det finnes både tekniske og konkurransemessige argumenter for at ikke mediespillere bør være en integrert del av et operativsystem. Windows er for lengst blitt et fleskeberg av en applikasjonspakke.

Og kom ikke å si at denne alt i ett-strategien ikke gjør konkurransesituasjonen for uavhengige programvareprodusenter nokså vanskelig. Som forbruker er det opplagt, og det gjelder ikke bare Media Player. Det er for eksempel blitt veldig enkelt å greie seg uten et spesialisert bildebehandlingsprogram i Windows XP. Bildeprogrammet som følger operativsystemet er nokså middelmådig, men bra nok for de fleste. Så Mario Monti har et vesentlig poeng

Men det ser ut til at det eneste som virkelig kan stimulere økt mangfold, er økt konkurranse på selve plattformen. Derfor er store, reelle kontraktskonkurranser, som den Ballmer tapte i München, viktigere enn de rettslige stridene som fyller lommebøkene til Gates' mange advokater.