Mot en agil tilnærming?

Mot en agil tilnærming?

Programutviklere er svært opptatt av regler og prinsipper for agile metoder. De er "smidig-bevegelsen".

Av Elisabeth Krogh Svendsen, partner i Terramar, styreleder i Faggruppen Prosjektledelse og kvalitetssikring

Det er få ting som gir meg mer energi og inspirasjon enn å holde foredrag for et engasjert publikum. Det opplevde jeg nok en gang siste uke da jeg holdt en forelesning for masterstudenter i prosjektledelse på BI. Tema var bruk av agile metoder i prosjekter. Dette er et takknemlig tema å snakke om og det utløser alltid spørsmål og kommentarer fra salen som fører til diskusjon, refleksjon og ny viten.

Utgangspunktet for forelesningen var et forskningsprosjekt jeg har ledet i regi av Norsk Senter for Prosjektledelse. Hensikten med forskningsprosjektet var å undersøke om det finnes elementer fra agile metoder som kan anvendes i tradisjonelle prosjekter. Da vi gjennomførte prosjektet vårt var det mye «hype» rundt agile metoder så foredrag, lyntaler og Open Spaces, ofte i regi av Dataforeningen, viste seg å være perfekte arenaer for datainnsamling. Det var stinn brakke hver gang!

Som praktiker ble jeg tidlig utfordret av forskningsmiljøene på manglende avgrensninger i prosjektet vårt. Skulle vi studere agile metoder eller lean-metodikk, skulle vi se på IKT-prosjekter eller andre typer prosjekter og så videre, og så videre.Heldigvis var min medforsker-doktor Eva Amdahl fra SINTEF enig med meg, så vi stålsatte oss, fulgte vår intuisjonog anla en bred tilnæring til problemstillingen. Dette viste seg å være et riktig valg, og gjennom litteraturstudier fant vi dokumentert at lean-metodikk ofte kategoriseres under paraplyen agilemetoder.

Agile metoder blir sett på som viktig rammeverk for å ivareta uforutsigbarhet i prosjekter og håndtere handlinger som ikke umiddelbart er repeterbare. Litteraturen innenfor produktutvikling har i flere tiår foreslått og beskrevet bestemte fremgangsmåter for hvordan prosjekter skal planlegges og forbedres, gjerne i form av standardisering og målemetoder i produktutvikling, men også ved hjelp av konkrete verktøy, teknikker og praksiser. Både leanog agile metoder synes å tilby«nye» måter å tenke på i forhold til gjennomføring av prosjekter; som interaksjon mellom individer i og mellom organisasjoner, men også hvordan man håndterer endringer raskt i prosjekter.

Det agile manifest, og derigjennom agile metoder, ble formet som en reaksjon på metoder man i utgangspunktet oppfattet som trege og omfattende. Spesielt har man i det agile manifestet trukket på fire verdier; individer og interaksjon, fungerende program, samarbeid med kunden og det å svare på endringer. Ved å vektlegge disse verdiene skal man kunne legge til rette for en dynamisk prosess rundt etablering av spesifikasjoner og utvikling av systemer.

Vi fant fire ulike miljøer som utkrystalliserte seg som viktige bidragsytere til en forståelse av hva agile metoder er: Programutvikling, IKT-konsulenter, Business consulting og Store prosjekteiere.

I programutviklingsmiljøene var man svært opptatt av regler og prinsipper for bruk av agile metoder, spesielt Scrum. I møter med dette miljøet kom vi stadig opp i diskusjoner knyttet til ekte eller uekte Scrum,og ofte hørte vi at de omtalte seg selv som en del av «smidig-bevegelsen». Vi erfarteimidlertid at jo lengre bort fra programutviklingsmiljøer man befant seg, jo mindre opptatt var man av prinsippene for agile metoder. I stedet så vi at fokuset ble flyttet til hvilken betydning anvendelse av prinsippene har for selve resultatet og effekten av prosjektene.

IKT-konsulentene var det miljøet som hadde gjort mest for å identifisere overførbare elementer fra agil programvareutvikling til prosjektledelsesprinsipper. I dette miljøet fant vi flere eksempler på nye prosjektmodeller der man kombinerte elementer fra ulike agile metoder og vannfallsmetodikk. Metodenes unike egenskaper var elegant koblet til roller, oppgaver og formål i de ulike prosjektfasene, og vi fant bruk av agile metoder i alle tradisjonelt definerte prosjektfaser.

Vi fant ogsåat det er mulig å overføre elementer fra agile metoder og anvende disse i prosjekter som gjennomføres etter mer tradisjonell metodikk og vi fant at dette var relevant for alle typer prosjekter, ikke bare IKT. Mer spesifikt fant vi kombinasjonsmodeller som gir god effekt der fokus er rettet mot korte leveransetider og god kommunikasjon mot kunden. De elementene som tyder på å være enkle å overføre er daglige stand- up møter, etablering av back- log på saker, demonstrere prosjektresultater i fellesareal og gjøre burn-down-kart lett synlig.

Bruk av elementer fra agile metoder i prosjekter er ikke et enten eller, men et både og. Vi fant at det er mulig å gjennomføre større prosjekter der deler av prosjektstrukturen gjennomføres etter tradisjonell metodikk, og andre deler gjennomføres smidig. Hvilke metoder man velger og hvordan disse anvendes er avhengig av prosjektets eller delprosjektets risikoprofil og egenart. I prosjekter med kjente løsninger, mange interessenter og grensesnitt som gir krevende koordinering egner tradisjonelle metoder seg best.På den annen side, hvis prosjektene har behov for mange og kreative valg, det er få interessenter men store krav til å få løsningen rask ut i markedet kan prosjektet dra stor nytte av å bruke agile metoder.

Konklusjonene fra forskningen har fått god respons og gitt oss innpass på konferanser og høyskoler, slik som besøket mitt på BI i forrige uke. Dermed får vi ytterlige innspillog synspunkter til arbeidet, noe som gir oss en veldig spennende læringsspiral!