Nå skal eldre få smartere hus

Nå skal eldre få smartere hus

Drammen kommune bygger omsorgsboliger proppfulle av teknologi.

”Anna” våkner av seg selv en deilig høstdag i oktober. I det hun trår ut av sengen, begynner taklampen å lyse forsiktig. Samtidig med at ”Anna”s 75 år gamle pupiller har vennet seg til dagen, har lyset fra lampen i taket nådd full styrke. Slik minimeres risikoen for fall grunnet blending. ”Anna” ser på skjermen ved siden av sengen, og får bekreftet at det faktisk er dag. Den animerte solen er oppe, og klokken er 08:32.

”Anna” bor i en leilighet som er skreddersydd for henne med teknologiske hjelpemidler som ennå ikke er utviklet. Hun er et tankeeksperiment og modell for ni it-bedrifter i nettverket Arena Helseinnovasjon på Papirbredden i Drammen. De har gått sammen i et konsortium for å utvikle teknologiske løsninger basert på identifiserte tjenestebehov. Sammen skal disse fungere sammen i en systemløsning.

Nyhetene som utvikles for ”Anna”, skal installeres og implementeres i 16 nye omsorgsboliger som skal stå ferdige ved siden av Drammenshallen neste høst. Utgangspunktet var spørsmålet: Hvorfor finnes det så mye mindre teknologi i helse- og omsorgsmarkedet enn i samfunnet for øvrig? Samarbeidspartnerne har sammen med helsepersonell knadd spørsmålene: Hva er de vi trenger, hvem trenger hva og hvilke løsninger er mulig?

- I denne omgang er leilighetene tilrettelagt for demente, men løsningene skal også brukes av andre pasienter med andre behov. Vi utvikler denne løsningen i tett samarbeid med Drammen og Ål kommunes fagpersonell og Akademia. Nesten samtidig med at boligene står ferdige i Drammen neste år, skal løsningen også være på plass hos andre brukergrupper i Ål kommune i Hallingdal. Hilde Holm er spent, for ute i kommunen, i private hjem, vil de virkelig få testet alle sider ved de nye hjelpemidlene satt i system.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

Ingen selvfølge

Det var ingen selvfølge at de ni bedriftene som stilte opp og meldte seg til tjeneste for å utvikle morgendagens omsorgsløsninger, skulle lykkes. Ingen selskaper bortsett fra ett hadde erfaring med helsemarkedet. Bedriftenes erfaring spenner over alt fra offshoreteknologi, byggautomasjon, IKT og rene tjenester som prosjektering og installasjon.

Holm forteller at det tok mer enn to år med møter, seminarer og overtalelse før it-utviklerne sammen med de andre teknologiselskapene hadde oppnådd så stor tillit til hverandre at deltakerne var villig til å forplikte seg på et samarbeid i et felles prosjekt og å inngå en konsortiumavtale. Deltakerne innså at for å lykkes i det nye helsemarkedet, var samarbeid veien å gå, og at det krever at deltakerbedriftene må åpne teknologien sin for hverandre slik at det er mulig å utvikle systemløsninger.

- Sammen med kommunene, som har som ambisjon å bli Norges beste kommuner innen helse og omsorg, har bedriftene sett at fremtidsutsiktene for teknologiske omsorgsløsninger er god. Etter at oljen er slutt, har Norge kanskje en fremtid som eksportør av helseløsninger, funderer hun. En rekke rapporter støtter dette synet, senest Hagenutvalgets, som peker på at Norge har alle forutsetninger for å bli en leverandør av løsninger og en innovatør på helsemarkedet.

Lovverket

Prosjektet, som er Annas nye hverdag, tar høyde for at personvernlovgivningen endres, men er samtidig realistisk i forhold til dagens lovverk. Det er forlengst konkludert med at den kommende eldrebølgen vil tvinge oss til å tenke nytt når det gjelder helse- og omsorgstjenester, det vil trolig utfordre lovgivningen også.

- Vi lager en virkelighet hvor vi antar at dagens lovverk vil måtte endres, samtidig forholder vi oss til dagens lovverk når vi konkretiserer. Vi utfordrer eksisterende rammebetingelser, men legger til rette for at løsningen skal fungere også innenfor gjeldende lov, sier Jonas Haavik i Caretech.

For det er ikke alt som skal finnes opp på nytt. --Mye teknologi er tilgjengelig i dag, men løsningene er fragmenterte og lite brukervennlige, sier han. Effekten av de løsningene som er i bruk, er lite dokumentert og opplæring av helsepersonell har vært heller mangelfull. Han er ansvarlig for å sy sammen løsningene i den nye helseportalen. Han forteller at også teknologiske løsninger fra andre leverandører utenfor konsortiet skal kunne integreres i helhetsløsningen. Et eksempel er telemedisin og digital røntgen. Men løsningene som utvikles i Drammen skal være kunnskapsbasert og utviklet gjennom brukermedvirkning.

Meld deg på Healthworld-konferansen her!

Mye klart

På FoU-siden deltar Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Som et spinnoff av prosjektet har Høgskolen i Buskerud begynt å se på tilpasning av sykepleierutdanningen til den nye helsevirkeligheten ved at helse og teknologi har begynt å samarbeide.

- Mye er allerede utviklet, men mye skal fortsatt knyttes sammen og settes ut i livet. Ikke minst er vi veldig oppmerksomme på hvem brukeren er, og den gruppen vi jobber med, er en av de tyngste, sier Jonas Haavik. Samtidig understreker han at det er i gruppen demente det er mest å hente økonomisk, og hvor det er mest å gi. Ikke bare til den demente, men også til pårørende gjennom sikkerhet og kommunikasjonsløsninger som gir trygghet og nærhet, og som gir verdighet gjennom større egenmestring.

Prosjektet skal levere løsninger til den enkelte bruker, alt fra bevegelsesdetektering til kognitiv trening. Det skal på plass et administrasjonssystem for de 16 boenhetene som blant annet inneholder varsling om risikosituasjoner, til feilsøk av teknologisk utstyr. For at løsningen skal kunne brukes i kommune-Norge, skal den nye pasientløsningen også integreres mot eksisterende teknologiske plattformer i kommune og mot resten av helse-Norge.

- Det har tidligere vist seg tungt å lage nasjonale systemer som skal fungere for alle. Denne gangen tror jeg vi klarer å lage en løsning som vil frigi ressurser i kommunene som gir best mulig livskvalitet og mestring for beboerne, og en best mulig arbeidssituasjon for ansatte, sier Haavik. --Det er mye integrasjon både mellom etablerte standarder og enkeltstående systemer, men det er fortsatt mange utfordringer som gjør samkjøring vanskelig, forteller han.

Hjemme i omsorgsboligen takker ”Anna” sin Herre for at hoften hennes aksepterer kroppsvekten i det hun løfter overkroppen og beveger seg ut i gangen. Les mer på neste side!