Nano-forsker med frie tøyler

Nano-forsker med frie tøyler

Førsteamanuensis Thomas Tybell ved NTNU får 1,4 millioner kroner i fem år for å skreddersy elektromekaniske materialer.
Norges forskningsråd (NFR) lanserte i desember i fjor en ny ordning for yngre forskere som kan vise til spesielt gode forskningsresultater. Gjennom å utlove støtte på 1,4 - 2 millioner kroner per år i inntil fem år, skulle unge forskertalenter (under 40 år) motiveres til å drive original og nyskapende forskning på høyt, internasjonalt nivå.

Nå har den vitenskapelige komiteen, bestående av fremstående utenlandske forskere, bestemt seg. Av 217 kvalifiserte søkere, får 26 støtte.

Blant de heldige, og ikke minst dyktige, forskerne finner vi svensken Thomas Tybell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Internasjonale partnere

-- Jeg har ikke fått den formelle begrunnelsen og liker ikke å skryte av meg selv. Men komiteen mener nok at forskningen min holder høyt nivå. Jeg er med i avanserte prosjekter og har internasjonale partnere. Til sammen ligger vi langt framme, svarer Tybell på spørsmål om hvorfor akkurat han nådde opp.

NTNU-forskeren får 1,4 millioner kroner de neste fem årene. Pengene skal brukes til å ansette post doc-stipendiater og en doktorand. I tillegg kan midlene brukes til innkjøp av mindre utstyr, reisevirksomhet og andre aktiviteter som er med på å gi økt progresjon i forskningsarbeidet.

Det spesielle med Forskningsrådets nye stipend er at det legges få føringer på hvordan midlene skal benyttes. Dermed får de håndplukkede forskerne nærmest frie tøyler til å bygge opp sitt eget fagmiljø.

Bedre materialer

Thomas Tybell har grunnutdanningen sin innen teknisk fysikk fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm i 1996. Doktorgraden ble avlagt i Geneve, hvor han også forsket fram til han kom til Trondheim i 2002.

I tillegg til å være førsteamanuensis, er svensken også leder for NTNUs nye Nanolab som er under planlegging.

-- Vi skal bedrive forskning i grenselandet mellom biologi, fysikk, kjemi, anvendt elektronikk, medisinsk teknologi og materialteknikk. NTNUs nano-laboratorium vil komplettere det som gjør på den eksisterende nano-labben i Oslo.

"Forbedring av materialegenskaper" kan settes som hovedoverskrift på Tybells forskningsarbeid. Nanostrukturene, altså materialer med en utstrektning på noen få nanometer, består av så få atomer at materialets størrelse påvirker egenskapene. En av hovedutfordringene er å beskrive disse sammenhengene.

Gjennom å finne ut hvordan nanostrukturering påvirker materialers egenskaper, kan det i framtiden bli mulig å bygge opp nye materialer med forhåndsdefinerte egenskaper.

Større minne

I Norge vil i første rekke Tybells forskning på bedre og mer følsomme sensorer komme industrien til nytte, rett og slett fordi norsk industri er storforbruker av sensorer.

Ved hjelp av nanoteknologi er det mulig å bygge sensorer som er svært følsomme selv om enhetene er bittesmå. Det forutsetter ekstreme elektromekaniske egenskaper, altså at svært små spenningsendringer kan gi store mekaniske utslag.

Tybell og hans kollegers forskning på ferroelektriske materialer kan også gi oss raskere og mer kompakte minner. Mens dagens minneteknologi gir inntil noen få gigabits lagringskapasitet per kvadratcentimeter, kan ny kunnskap innen nanoteknologi øke kapasiteten til en terabit per kvadratcentimeter.

-- Lagringskapasiteten kan økes med en faktor på hundre til femhundre, sier den glade stipendmottakeren entusiastisk.