Neida, denne er ikke farlig

Neida, denne er ikke farlig

Bruk av trådløse nettverk og mobiltelefoner gir ikke helserisiko. Det har et offisielt norsk utvalg kommet frem til.

Folkehelseinstituttet ga i dag ut rapport 2012:3; «Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis».

En tverrfaglig gruppe med 16 eksperter har blant annet gått gjennom et hav av ulike nasjonale og internasjonale forskningsrapporter, både nye og gamle, og kommet til denne konklusjonen. Utvalget ble nedsatt våren 2010. Foreningen for el-overfølsomme har vært observatør.

Det er mobiltelefonen som har vært hovedmistenkte synder når det gjelder stråling, men her til lands er stålingsnivået langt under det internasjonalt aksepterte og vedtatte maksimumsmålet til International Commission in Non-ionising Radiadion Protection (ICNIRP).

ICNIRP har selv ikke funnet dokumentert skadelig effekt, så lenge strålingen er under den fastsatte referanseverdien.

Godt under

I de fleste tilfeller ligger stråling fra mobiltelefoner i Norge godt under 1/1000 av verdien ICNIRP har satt. I tilfeller der mobilen sender med høyere effekt, kan strålingen for noen modeller bevege seg opp mot ICNIRPs maksgrense. Men i Norge er det såpass mange basestasjoner at vi altså ligger langt under nivået, basert på data fra en grundig kartlegging gjennomført av Post- og teletilsynet i 2010.

Mobiltelefonen har vært hovedmistenkt fordi du som regel holder den rett inntil hodet når du snakker i den. Men ekspertgruppen frikjenner også mobiltelefonen som kreftkilde i rapporten.

Mobilen ligger også mye i lomma, og når det gjelder sædkvalitet viser ekspertgruppen til at det må forskes mer på området. Men samlet sett ser de at det er lite belegg for at såkalte RF-felt, 100 kHz til 300 GHz, påvirker forplantningsevnen negativt.

El-følsomme

Rapporten tar også for seg situasjonen til el-følsomme, og viser blant annet til forsøk der el-overfølsomme også får utslag i form av symptomer i blindtester der forsøkspersonene ikke eksponeres. «Den primære årsaken til symptomene kan være andre påvirkninger, fysiske, psykologiske og sosiale, og ulike forhold kan samspille. Kulturelle forhold, stressreaksjoner, læringsmessige og andre psykologiske mekanismer kan forklare hvorfor akkurat EMF oppleves å være årsak til helseplagene selv om det ikke er en fysisk årsakssammenheng,» kan man lese i rapporten.

«Et fellestrekk for denne gruppen av pasienter som tilskriver plagene EMF, og pasienter som tilskriver sine helseplager andre miljøfaktorer, er at de ofte har en sterk tro på årsaksforholdet, mens vitenskapelige studier ikke kan sannsynliggjøre eller bekrefte en årsakssammenheng.»

Mer forskning

«Ekspertgruppen tilrår ikke spesielle tiltak for å redusere eksponeringen, f.eks. ved å endre grenseverdiene. Kunnskapsgrunnlaget i denne helserisikovurderingen gir ikke grunn til å hevde at helseskader vil opptre ved eksponeringer som befolkningen er utsatt for i dagliglivet. Dette gjelder også bruk av trådløs kommunikasjon i kontormiljø,» kan man videre lese.

«Mandatet ber også ekspertgruppen vurdere om det er avdekket usikkerheter som krever føre-var-håndtering av problemet, og i så fall hvordan føre-var-prinsippet skal anvendes. Gruppen har derfor diskutert grundig hvorvidt det er grunnlag for å anvende føre-varprinsippet når det gjelder svake radiofrekvente felt. Ekspertgruppen mener at vilkårene for anvendelse av føre-var-prinsippet for eksponering for svake RF-felt ikke er oppfylt. Videre mener ekspertgruppen at forvaltningsmyndighetene kan velge en forsiktighetsstrategi i samsvar med laveste nivå, dvs "Enhver eksponering bør ikke være høyere enn at tilsiktet nytte oppnås," skriver de videre.

De anbefaler også at det forskes videre, og at det norske forskningsmiljøet bidrar.

Du kan lese hele rapporten her

Lite langtidsforskning

Siden det ikke er avdekket usikkerheter i helserisikovurderingen av svake RF-felt som gir grunnlag for å ta i bruk føre-vár-prinsippet, mener ekspertgruppen at det er nok å utvise generell forsiktighet. Det betyr at vi ikke skal eksponere oss mer enn nødvendig for å oppnå tilsiktet nytte, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Når man sammenlikner styrken på feltet rundt ulike typer utstyr, kommer det å snakke i egen mobiltelefon øverst på lista, mens trådløse nettverk for internett kommer nederst. Også basestasjoner og kringkastingssendere kommer lavt ned. Å utvise generell forsiktighet innebærer for eksempel at myndighetene informerer om at det å bruke håndfrisett vil redusere eksponering fra mobiltelefonen, påpeker de.

Alle risikovurderinger er beheftet med en usikkerhet. I dette tilfellet mener ekspertgruppen at usikkerheten er liten. En liten usikkerhet er knyttet til høy eksponering over flere tiår, for eksempel ustrakt bruk av mobiltelefon over flere tiår. Om dette har helseeffekter, har det hittil ikke vært mulig å studere. Ekspertene mener at det er lite sannsynlig at lang tids bruk av mobiltelefon gir helserisiko som i dag er ukjent.

Når det gjelder utstyr som gir den svakeste eksponeringen, slik som basestasjoner, trådløse nettverk, Tv-sendere og andres mobiltelefoner, mener ekspertene at risikovurderingen har en neglisjerbar usikkerhet. Det vil med andre ord si at det er rimelig sikkert at slikt utstyr ikke er forbundet med helserisiko.