EUs navigasjons-satellitter snart i drift

EUs navigasjons-satellitter snart i drift

Galileo-prosjektet har fått mer midler fra EU for å sette opp farten i utviklingen. Allerede neste år skal deler av det nye systemet være i drift med mange ganger nøyaktigheten til GPS.

Mange industrielle funksjoner er avhengige av navigasjon, og da holder vi bilistenes navigasjon til fritidsbruk helt utenom. Redningstjenestene ønsker absolutt posisjonering av ambulanser og politibiler for raskere å kunne rekke frem til branner eller ulykkessteder. De store transportselskapene vil både bistå sine sjåfører og holde styr på hvor kjøretøyflåten befinner seg.

EU så behov for sitt eget sivile satellittnavigasjonssystem som alternativ til det amerikanske militære GPS, Global Positioning System. USA har ved enkelte anledninger svekket nøyaktigheten til GPS-systemet ved å kryptere de siste desimalene i posisjoneringsdata.

Dette gjør amerikanerne etter eget forgodtbefinnende, og EU anser ikke at europeisk industri og virksomheter skal måtte rammes av hva det amerikanske forsvaret måtte finne på. Kanskje å måtte stå helt uten nøyaktig posisjonering om USA måtte bestemme det. Galileo skal i stedet kunne varsle brukerne om det skjer noe som minsker nøyaktigheten.

I juni 2004 ble det inngått en avtale mellom USA og EU hvor det er enighet om muligheten til å skru av frekvensområder kjent som «Binary Offset Carrier 1.1», noe som lar partene blokkere hverandres signaler for gitte konfliktområder uten å stenge ned hele systemet.

Hedrer vitenskapsmenn

Navnet på prosjektet sikter til den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei (1564 – 1642) som ved hjelp av sin oppfinnelse teleskopet beviste Kopernikus' hypotese om at solen er sentrum i solsystemet. Etter en berømt rettergang i 1633 måtte han avsverge sin støtte til denne «feilaktige lære». Først i 1992 beklaget pave Johannes Paul II dommen.

Galileo er paneuropeisk, for alle europeiske land. Alle de store leverandørene er med, som for eksempel Inmarsat, Ericsson, Alcatel, Capgemini, Thales med flere. For første gang benyttes en hydrogen-maser som tidsreferanse. (Microwave Amplification by Stimulation Emission of Radiation – en innretning som sender ut elektromagnetisk stråling i mikrobølgespekteret. Laser gjør tilsvarende i det synlige spekteret. Red. anm).

Med hydrogenmaser som tidsreferanse øker nøyaktigheten rundt hundre ganger i forhold til GPS' cesiumklokke. Som russiske Glonass er satellittene utstyrt med et hjørneprisme som gjør at avstanden til satellitten kan måles med et par centimeters nøyaktighet. Dette har ikke GPS.

Galileo er et sivilt system, selv om det skal finnes en militær innstilling med kryptert og forstyrrelsessikret signal. Systemet har flere nøyaktighetsgrader. I den «kritiske innstillingen» er nøyaktigheten så god at den duger for svært viktige prosesser, som for eksempel å lande et fly automatisk.

Det finnes en returkanal som skal brukes til nødanrop, og satellitten skal kunne meddele at anropet er ført videre til redningstjeneste.

Mer enn Europa

Galileo omfatter også mer enn Europa. I september 2003 sluttet Kina seg til prosjektet, selv om de har sitt eget under utvikling. Det kinesiske systemet heter Kompass, Beidou på kinesisk, og er i første rekke et militært system.

Det vil delvis omfatte radiofrekvensene i både Galileo og GPS og antas derfor å kunne bli kompatibelt. Den sivile delen vil ha en nøyaktighet på rundt ti meter, omtrent som dagens GPS.

Israel tegnet en avtale om partnerskap i Galileo-prosjektet i 2004, mens Ukraina, India, Marokko og Saudi-Arabia fulgte i 2005. I 2006 sluttet Sør-Korea seg til.

GPS har nå cirka 30 år på baken, mens Galileo-utviklingen begynte så sent som i 1998. Det er altså mye nytt som er skjedd på systemsiden etter at GPS ble fastsatt.

Satellittene i dagens navigasjonssystemer må kunne svare på hva klokken er med ikke mer enn et par nanosekunders feil per dag. Når Galileo kommer i drift kommer tidsreferansen til å være over hundre ganger mer nøyaktig.

Samtidig er det grunn til å tro at det vil komme mottakere som kombinerer flere systemer. Det er ingenting prinsipielt i veien for at det skal kunne lages navigasjonsenheter som kombinerer amerikanernes GPS, europeernes Galileo, russernes Glonass og kinesernes Beidou. Så får vi se hvor nøyaktig det blir.

Les om: