Flere app-er og nett overalt

Ericsson Consumerlabs spår ti forbrukertrender for 2014.

Publisert Sist oppdatert

For 15. året på rad forsøker Ericsson Consumerlabs å spå hva som blit hett i forbrukermarkedet fremover, og har delt ti trender de mener blir viktigst i 2014.

Listen er basert på undersøkelser og intervjuer med over 100.000 personer fordelt på 40 land og 15 storbyer.

Stikkord for 2014 er app-er som endrer samfunnet, kroppen er det nye passordet og smarte sensorer på offentlige steder. Video må vi heller ikke glemme, for videoforbruket - som allerede er skyhøyt - kommer til å fortsette å øke, mener Consumerlabs.

- Den viktigste trenden vi ser er den store etterspørselen etter apper og tjenester på tvers av alle bransjer og samfunnsmessige sektorer, som har potensial til å endre hverdagen fundamentalt, sier Michael Björn, forskningssjef ved Ericsson Consumerlab.

Her er de ti viktigste forbrukertrendene i 2014, ifølge Ericsson Consumerlabs.

1. App-er endrer samfunnet.

Trodde du app-hysteriet hadde nådd toppen? Forbrukere over hele verden har trukket smartmobilen til brystet så raskt at måten vi kommuniserer og bruker internett på har endret seg fullstendig på svært kort tid. Nå går vi inn i enda en ny fase med rask endring i bruken av smarttelefon, mener Ericsson.

Folk vil ha app-er for alt, fra shopping og barnehagetjenester til kommunikasjon med myndigheter og transport, og app-ene blir viktigere enn hvilken telefon du bruker.

2. Kroppen er det nye passordet

Gjennomsnittsbrukeren må huske hele 18 forskjellige passord. Ettersom mange tjenester krever en sær blanding av tall, store og små bokstaver eller til og med symboler og det ikke finnes noen fasit på hvor langt passordet har lov til å være i mylderet, er det ikke nødvendig å si at det å huske passord er vanskelig. Det er mer eller mindre alle klar over.

Naturlig nok er det mange som ønsker å «knekke koden», og finne en måte å autentisere brukere på uten at brukeren er nødt til å huske en hel masse passord eller velger å bruke det samme passordet for forskjellige nettsteder, kontoer og tjenester.

En av løsningene er forskjellige måter å utnytte Biometri på. Biometri er for tiden favoritten i forbrukermarkedet, og med Apples Iphone med innebygget fingeravtrykksensor (de andre kommer nok snart etter med sine egne sensorer) er det plutselig en aktuell løsning for mange.

I Ericssons undersøkelse svarer 52 prosent av smarttelefonbrukerne at de ønsker å bruke fingeravtrykk i steden for passord, og hele 48 prosent vil gjerne bruke retinaskanning (øyegjenkjenning) for å låse opp mobilen.

75 prosent tror biometriske smartmobiler blir vanlig i 2014.

3. Det kvantifiserte egoet

Mennesker i vesten bruker kroppen mindre i hverdagen enn noen gang i historien. Mange forsøker å veie opp for uke etter uke forran pc-en på kontoret ved å bruke fritiden på treninssentre eller til og med på løpetur eller i skiløypa ute i naturen.

Her kommer igjen smartmobilen inn i bildet, og mange tar hatt smartenheten til hjelp for å holde styr på helsa. Blodtrykk, puls og skritt er noen av mange eksempler på hvordan forbrukere ønsker å måle seg på mobilen sin, ved hjelp av persongenerert informasjon.

Applikasjoner kan spore aktivitetene dine, og som Ericsson sier det, hjelpe deg å «bli bedre kjent med deg selv».

I undersøkelsen svarer 40 prosent av respondentene som også er smartmobilbrukere at de ønsker at mobiltelefonen også skal loggføre alle fysiske aktiviteter.

56 prosent ønsker i tillegg å overvåke blodtrykk og puls ved hjelp av en [smart]ring.

4. Forventer internett overalt

Den nye kosebamsen, altså mobiltelefonen, er med over alt. Stadig flere forventer dermed også å ha full internettdekning uansett hvor de måtte befinne seg. Og når det gjelder smartmobiler, så betyr dette naturligvis at nett-forbindelsen går over mobilnettet.

Og mobilsignaler når ikke alltid ned i de dypeste steder eller de høyeste topper. Det som er godt nok for tale er ikke nødvendigvis godt nok for datatrafikk.

Ifølge undersøkelsen til Ericsson er det på kollektivtrafikken, nærmere bestemt t-banen, der folk flest er minst tilfreds med internettkvaliteten. Men frykt ikke - vi er så avhengige av mobil og internett i hverdagen at dekningen for mobilt internett stadig blir bredere, raskere og bedre.

5. Smarttelefoner reduserer det digitale skillet

I et globalt perspektiv så er tilgang til internett fortsatt svært mangelfull og skjevt fordelt. Vi refererer til dette som «det digitale skillet».

Men utbredelsen øker stadig, og fremveksten av billigerer smartmobiler betyr at det raskt blir enklere for mange å komme seg på nett. Man kan gjøre mye av det samme på en liten, billig smarttelefon som man kan gjøre på en stor, klumpete og ofte dyrere tradisjonell datamaskin.

I undersøkelsen oppgir 51 prosent at smartmobilen er den viktigste teknologiske enheten de eier, og for mange også den primære enheten for internett-bruk.

6. Fordeler med nett veier opp bekymringer

Desto flere mennesker og enheter som er mer eller mindre konstant koblet opp mot internett, desto flere risikerer å bli utsatt for datakriminalitet på en eller annen måte.

Mens 56 prosent av respondentene i undersøkelsen som bruker internetthver dag er bekymret for personvern, sier bare fire prosent av de vil bruke internettet mindre.

Strategien forbrukerne foretrekker er å minimere risiko ved å bli mer forsiktige med hva slags personlig informasjon de gir fra seg.

7. Video på kommando

Gjennomsnittsmannen i gjennomsnittsgata har tilgang på mer informasjon - og underholdning - enn folk flest noensinne i menneskehetens historie. Likevel synes forbrukerne mindre tilbøylige til å selv velge hva vi ser på.

Venner er spesielt innflytelsesrike når det gjelder video.

Undersøkelsen viser at 38 prosent av respondentene oppgir at de ser på videoklipp anbefalt av venner flere ganger i uken, minst.

Det samme gjelder annen digital informasjon, som eksempelvis blogger og musikk.

8. Gjøre egne data synlig

Ifølge undersøkelsen er det mange som savner en app som kan holde styr på hvor mye data som flyter opp og ned fra alle app-ene vi bruker. 48 prosent sier de allerede bruker app-er for å få oversikt over eget dataforbruk.

Databruk på smartmobilen kan nemlig raskt bli en dyr affære, og mens 41 prosent bare ønsker å vite hvor mye data de bruker, ønsker 33 prosent å forsikre seg om at de blir riktig fakturert. Tilsvarende 31 prosent ønsker nemlig ikke å overskrive tele-operatørens datagrense på mobilnettet.

Hastigheten på nettet er også viktig, for 37 prosent av smartmobileiere bruker app-er for å teste tilkoblingshastigheten. Man vil jo gjerne være sikker på at man får det man betaler for eller i det minste får den hastigheten operatøren lover.

9. Sensorer ved hverdagslige steder

Interaktive internettjenester er blitt hverdagskost. Som snytt ut fra en markedsførers våte drøm forventer forbrukere i stadig høyere grad at være fysiske omgivelser skal være tilsvarende reponsive som det man er vant til på mobil og nett.

Innen utgangen av 2016 forventer 60 prosent av smartmobileiere at smarte, interaktive sensorer vil bli brukt i alt fra helsevesen og offentlig transport til biler, boliger og arbeidsplasser.

10. Spill av, pause og fortsett andre steder

Det er blitt populært å strømme informasjon fra nettet til mobil, brett og pc. Antallet forbrukere som strømmer media på mobilen øker stadig, i takt med nettbruk på mobilen forøvrig, og 19 prosent av all strømmet tid skjer på mobil eller brett.

Hvilken enhet som brukes skifter basert på hvor man måtte befinne seg.

Eksempelvis kan man begynne å se på en video hjemme på kjøkken pc-en mens man spiser frokost, pause avspillingen, og fortsette på mobilen på vei til jobben.

Denne funksjonen er allerde på plass i flere strømme-tjenester, som for eksempel de populære videotjenestene Viaplay og Netflix, og vil sannsynligvis krype over fra video- og musikkstrømming til andre medier som for eksempel spill.