Gromt krom

Gromt krom

KOMMENTAR: Lanseringen av Chrome ble møtt med heiarop: Nå tar Google opp kampen mot Internet Explorer! Nettleserkrigen er i gang igjen! Det er et altfor smalt perspektiv.

Chrome har et besnærende design, er stabil og raskere enn IE i min maskin. Foreløpig mangler den mange funksjoner, det pleier betaversjoner å gjøre. Google har ikke laget den for å erstatte IE eller Firefox. Chrome har åpen kildekode, hvem som helst kan bygge videre på den. Planen er en helt annen.

Google mener at utviklingen av nettlesere ikke går raskt nok. Nettleseren er blitt en flaskehals som må moderniseres. Selskapet vil ha bedre nettlesere fordi de er inngangsporten til nettet. De kan gjerne komme fra ulike kilder.

Google er et internettselskap, alt de gjør har nettet som basis. Jo lettere det blir å bruke nettet desto flere vil bruke det - og desto bedre for Google. Hvem som lager de beste nettlesere er ikke så viktig, bare de kommer. Hvis Microsoft valgte å bygge videre på Chrome, hadde Google blitt hoppende glad, men sjansene er små.

Flere applikasjoner

Hva er nytt med Chrome? Nettleseren er laget for å kjøre applikasjoner, ikke for å vise frem nettsider. Konseptuelt vil Chrome danne fjerde generasjon langs en utviklingslinje. Først (ca 1995) var en nettleser et passivt vindu for å laste ned og kikke på nettsider. Så ble små programmer, Java applets, bakt inn.

Sidene ble mer intelligente og kunne føre samtaler med brukerne. Ajax åpnet veien til komplette interaktive nettapplikasjoner. Og nå kommer altså Chrome som kan kjøre flere selvstendige applikasjoner samtidig.

For Google er nettleseren ikke et produkt, bare et virkemiddel - produktet er å levere applikasjoner som tjenester. Disse applikasjoner, for eksempel Googles epostsystem Gmail, er skrevet i JavaScript. Frem til Chrome dukket opp, var applikasjonene i klientene "interpretert" eller tolket av nettleseren, en relativt langsom metode. I Chrome blir de kompilert, da går det mye fortere.

Dessuten kan nettleseren holde flere applikasjoner i gang samtidig, akkurat som et operativsystem. Google holder på å redefinere nettleseren til å bli noe i nærheten av et operativsystem. Da blir Windows og Linux mindre viktige og mindre synlige, og det passer Google bra.

Software-as-a-Service

Utviklingen går tydelig i retning av Software-as-a-Service. Stadig flere bedrifter (og privatpersoner) finner det attraktivt å kjøre applikasjoner på store datamaskiner som en leverandør eier og steller med. De slipper kostnader og får muligheter som egne maskiner ikke kan gi.

Der denne modellen passer, er det ikke behov for noe annet enn en intelligent nettleser og en kommunikasjonslinje, leverandøren sørger for resten. Derfor kan vi godt si at Chrome er den første nettleser som er beregnet på "cloud computing".

En av tingene som skiller Google og Windows er innovasjonshyppigheten. Mens Microsoft sender ut hovedversjoner med års mellomrom og service packs noen ganger i året, kan Google endre og tune sine applikasjoner fortløpende. Det er tydelig å se med Google Apps som forsøker å være et supplement til Microsoft Office. Omtrent hver 14. dag skjer ting med Google Apps. Denne forskjellen ligger innbakt i den gamle og nye distribusjonsmodellen. SaaS har her et sterkt kort.

Distribusjonsmodeller

Skal nettleseren kjøre flere applikasjoner samtidig (noe de andre nettlesere ikke kan) må applikasjonene beskyttes mot hverandre. Stuper en av dem, skal de andre kunne kjøre uforstyrret videre. Chrome skal ha denne formen for innebygget sikkerhet. Den kan også kjøre offline med den type funksjonalitet som Windows Explorer tilbyr. Google-søk er sømløst integrert, man bruker det samme feltet til å taste inn adresser og søkebegrep.

Skal vi snakke om kamp her, vil den ikke stå mellom Internet Explorer og Chrome. IE har tross alt 70 prosent av markedet. Google er en støttespiller for Firefox, en åpen kildekode-basert IE-konkurrent. Det vil de trolig fortsette med selv om Chrome er lansert. Opera er ikke noe Google bryr seg spesielt mye om.

Konkurransen dreier seg ikke om nettlesere, men om distribusjonsmodeller. Kampen vil stå mellom den tradisjonelle modellen, det vil si å kjøpe maskiner og kjøre applikasjoner i egen regi og den nye modellen, å kjøre dem "langt hjemmefra". Og i denne kampen står Microsoft og Google steilt mot hverandre, den gamle og den nye herskeren.

hidas@online.no