Høyoppløselige møter i Difi

Høyoppløselige møter i Difi

KRONIKK: Ikke alle møter kan tas via skjerm, men mange flere enn i dag.

Det går en fjellkjede tvers igjennom Difi. Enten jeg kjører over Hemsedal eller Valdres eller velger å la Widerøe ta meg til Haukåsen Int’l Airport ved Sogndal, er konklusjonen den samme: Jeg må over fjellet for å komme fra Oslo-Difi til de 80 personene som utgjør Difi avdeling Leikanger.

I Leikanger sitter en stor del av teknologikompetansen i Difi, de som forvalter Id-porten og Minid, og de som viser vei i det offentlige gjennom svartjenesten og Norge.no. Derfor reiser jeg jevnlig til Leikanger. Men det er ikke aktuelt, verken praktisk, økonomisk eller miljømessig, å fly 80 personer til Oslo når vi skal ha allmøte i Difi ,eller 140 andre veien, for den saks skyld. I tillegg kommer alle andre møtebehov knyttet til prosjekter, faglig samarbeid, kontakten mellom lederne i Leikanger og meg, for å nevne noe.

Fra dag én i Difi har det vært klart at vi har måttet sikre samarbeidet over fjellet med utstrakt bruk av videokonferanser. Vi bruker dette fra kontor til kontor, i de fleste interne møter, og som nevnt i fellesmøtene for hele organisasjonen.

I denne avis kunne vi for noen uker siden lese at it-direktørene har fått øynene opp for videokonferanser, og at Cisco som stor leverandør til dette markedet opplever en vekst på 45 prosent i dette market sammenliknet med i fjor. På GreenBiz.com går det frem at Cisco også har anvendt egne løsninger til å redusere utslippene fra flyreiser for sine 70.000 ansatte verden over med 45 prosent siden 2007.

70.000 tonn CO2

Difi la nylig frem statistikk som viste at statlige ansatte i første halvdel av 2010 fløy 325 millioner kilometer, tilsvarende utslipp av 70.000 tonn Co2. Disse tallene bør være en vekker for statlige virksomhetsledere, utnytter dere mulighetene for "fjernmøter" av ulike slag godt nok? Tallene viser en liten nedgang fra året før, men det kan åpenbart være mer å hente på å erstatte deler av reisevirksomheten med videokonferanser og annen nettkommunikasjon.

La det så være sagt, at videokonferanser ikke er noe tryllestøv, teknologien introduserer nye utfordringer, og ikke alle møtetyper er like egnet. Senest i går strandet et forsøk på å spare miljø, tid og penger ved på ta et videomøte med en av Norges største kommuner. Årsak: Kommunen hadde ikke videokonferanseutstyr på rom med kapasitet til mer en ti personer, noe som ikke dekket behovet.

- Flytt deg

Selv har jeg opplevelser fra allmøter i Difi hvor alt ikke har gått helt knirkefritt. For å gjenbruke en gammel slager: "Mitt sinn monne flyve så vide omkring", der jeg står og snakker entusiastisk til allmøtet om Difis strategier, fornyelse og ikt-utvikling i det offentlige, saker som ligger mitt hjerte nær. Men da kan det nok være jeg til tider "glemmer de nære ting". Helt til en stemme fra Leikanger bryter inn: "Hans Christian, kan du flytte deg en meter til venstre, så vi ser deg?"

Det krever planlegging og en viss oppfølging i øyeblikket å få større møter til å fungere ok på video. Men gevinstene på miljø, kost og effektivitet er så tydelige at det er uanstendig å la være. Og, må jeg innrømme, rent personlig kan en videokonferanse av og til føles mer behagelig.

Særlig i vinterhalvåret har jeg opplevd å sitte fredag ettermiddag på nevnte Haukåsen Int’l Airport, mens en liten tåkedott ligger over flystripa, og få beskjeden jeg ikke vil høre fra en sindig sogndøl: "Diverre blir det ikkje noko fly te Oslo i dag, men vi sett opp ein maxitaxi som på Widerøe si rekning vil ta dykkar te Gardemoen via Mannheller, Fodnes og Hemsedal!"