Kommunenes it-avdeling

I nye lokaler midt i Drammen sentrum holder det interkommunale it-samarbeidet Drammensregionen ikt (D-ikt) til. Med 55 medarbeidere fordelt på tre avdelinger, stab og ledelse, er D-ikt it-avdelingen til rundt 15.000 pc-er.

350 servere leverer tjenester til kommunenes ansatte og et nedslagsfelt på tilsammen omlag 130.000 innbyggere i Drammen, Nedre Eiker, Røyken Svelvik og Sande. I tillegg kommer elevene i kommunenes mange skoler og it-helse.

Kommunale behov

Daglig leder i D-ikt, Arne Hvidsten, forteller at hovedtanken bak det interkommunale samarbeidet er å effektivisere og forbedre drift og støtte av kommunenes it-behov fra et sentralisert stordriftssenter. Det er jop også klart at det er kostnadseffektivt for kommunene å samarbeide om en slik fellesfunksjon.

- Det som er viktig er å gjøre det som er best for kommunene. Det er jo ett par hundre systemer i hver kommune, så det blir fort komplisert, sier Hvidsten.

Av det 55 medarbeiderne er det også mellom åtte og ti stykker som er klare til å legge seg på hjul for å møte opp på de forskjellige brukerlokasjonene ved behov. Sentralisert driftstøtte og standardisert pc-tanking gjør at det sjeldent er nødvendig å kjøre ut til sluttbruker.

- Det kan bli noen kjøreturer, men alt er og blir mer og mer stabilt, sier Morten Nilsen, avdelingsleder i D-ikt.

Med så mange tjenester og brukere som skal støttes og driftes, er det sjeldent noen dårlig ide å standardisere litt. Det gjelder også de ofte krevende skolepc-ene.

Standardiserte skolepc-er

Pc-plattformen i D-ikt skolene er standardisert. I motsetning til noen andre kommuner, som lar elevene velge hvilken datamaskin de vil ha selv, så standardiserer en utstyrsgruppe sammensatt av medarbeidere i D-ikt og skoleverket innkjøp og levering av skolepc-er. Elevene får skolepc når de begynner i åttende klasse, som de så får til odel og eie da de går ut tiende klasse.

- Vi velger utstyr ut i fra de behov elevene har. Vi må se på hva elevene gjør med pc-en og hva maskinene skal tåle. Derfor velger vi pc-er som er litt robuste, forteller Hvidsten.

- Det er en spesiell bruk i skolen, så de må tåle mye. De må tåle tre års bruk, legger han til.

Hvidsten deler også en observasjon når det gjelder pc-bruk i skolene. Når elevene vet at maskinen er deres egen, så har hærværk og misbruk gått radikalt ned, mener han.

Det er også verdt å merke seg elevene slettes ikke er alene om «røff» behandling av skolepc-ene. Basert på tilbakemeldinger, kan Hvidsten fortelle at det ikke er noe ukjent fenomen at lærerene ofte bruker pc-en som bærebrett.

- De fyller pc-en med bøker. Tåler ikke utstyret det, så blir det fort kostbart. Derfor vil det aldri lønne seg for oss å kjøpe billig pc-er på Elkjøp, påpeker Hvidsten.

Pc-ene kjøpes derfor på minianbud innenfor rammeavtale der de forskjellige pc-produsentene settes opp mot hverandre. Merkene det står på er HP, Dell og Lenovo, og når D-ikt kjøper rundt 1.500 pc-er av gangen, er det ikke så vanskelig å få en hyggelig pris.

Sist var det 13-tommers HP Probook med standardisert Windows 7-tank og SSD-disk som vant. Nilsen kan også fortelle at D-ikt har sett på Windows 8 som alternativ til Windows 7 som standard, men foreløpig venter med å kaste seg ut på nytt Microsoft-OS.

Først i verden på Storeonce

D-ikt stller seg slett ikke avventende til alt. Den nye lagringsløsningen fra HP, Storeonce 4900, ble lansert i desember 2013. Nå er to av dem på plass i Drammen, som de første i hele verden.

- Dette er de to første i verden som ble bestilt og de første som ble installert. Den nye hovedfunksjonen er at skaleringsmuligheten er blitt vesentlig større. Systemet starter på 36 TB netto og skalerer til over 400 TB netto kapasitet, og det er en nesten lineær kostnad i forhold til vekst, forteller Geir Ole Vee, lagringsekspert i HP Norge.

Inntil nylig gikk backup hos D-ikt på god, gammeldags tape. Men det ble etter hvert tid- og ressurskrevende. Tape tar tid, og krever plass og forholdsvis mye administrasjon. Riktignok har D-ikt hatt en mellomløsning på plass, men den viste seg å være lite skalerbar i forhold til behovet, og holdt derfor og holdt bare i tre år i møte med raskt økende lagringsmengder.

- Døgnet har 24 timer, og det er noe vi ikke får gjort noe med. Vi røyk på tid, og fikk ikke backupen ferdig. Det gjør vi nå, sier Nilsen.

De to nye Storeonce-maskinene har nå tatt over for det gamle systemet og tape-robotene, og håndterer backup fra samtlige servere, både fysiske og virtuelle. Det hele går raskt på SAN og LAN. En av de to nye maskinene står «sentralt plassert», mens den andre sørger for redundans til det lokale serverrommet.

Billigere er det også blitt, for tape er forholdsvis dyrt i i forhold til disk. Tape er naturlig nok også generelt tregere enn disk, og tape må også arkiveres og lagres et sikkert sted.

- Fordelene med backup til disk er jo både mindre footprint og lavere kost i forhold til tape når man bruker effektive dedupliseringsalgoritmer, påpeker Vee.

Glatt overgang

Ifølge Nilsen var det litt tilfeldig at D-ikt valgte splitter ny teknologi fra HP da de skulle ut og finne ny lagringsløsning.

- Vi går på rammeavtaler, og har vært ute og kikket. Vi har HP på datarommet fra før, så det er en tryghet med samme leverandør for alt, for å standardisere datarommet. HP hadde en løsning som passer oss godt, forteller Nilsen.

Fra Storeonce-lanseringen i september satte D-ikt seg på venteliste, og ble de første i verden som fikk de nye maskinene i hus nå i februar. I følge Frode Opdal i D-ikt var det enkelt å komme i gang.

To personer, en av dem Opdal, installerte den nye løsningen i februar. Det tok to dager å implementere og konvertere fra gammelt til nytt.

- Det var ingen uforutsette utfordringer, vi har kjørt fra dag én. Vi kopierte i utgangspunktet det oppsettet vi hadde. Det var jo datamengden vi hadde sprekt på, ikke konfigurasjonen, utdyper Opdal.

Nå går backupen så det suser, gjennomført på tid slik det skal.

Det er heller ikke utenkelig at det neste nye for D-ikt ligger i skyen. De kommunale drifterne har et pragmatisk syn på skytjenester, og ser det litt an i forhold til sikkerhet, lov og rett og integrasjonsbehov for systemene det da er snakk om, som for eksempel backup i nettskyen.

- Hovedideen bak D-ikt er å ha fokus på det kommunale behovet for ikt. Om våre tjenester kommer fra skyen eller et datarom er ikke så viktig. Å gjøre det som er best for kummunene, det er det som er viktig, avslutter Hvidsten.