Lagrer egen kunnskap i skyen

Lagrer egen kunnskap i skyen

Internettbrukere setter ut egen hukommelse til nettskyen.

Det er fersk forsking som avdekker at tilgang til Internett overalt, hele tiden, endrer hvor mye folk vektlegger å huske selv. Mange legger mindre innsats i å huske alt mulig og overlater det til nettskyen.

- Folk er urolig over hvordan endret bruk av teknologi også endrer vår evne til bevisst tenking og hukommelse. Utviklingen går i retning av at mange ikke vektlegger å huske selv og blir avhengig av å sjekke opp alt mulig hos Internett, sier forsker Betty Sparrow ved Columbia-universitetet i USA til Computerworlds nyhetstjeneste.

Hun er del av en gruppe forskere som konstaterer at søkemotorer som Google og Bing er så enkelt tilgjengelig via pc og mobiltelefoner at detaljkunnskap ikke lenger huskes. De kan enkelt hentes ut fra Internett ved behov. Rapporten «Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips” er offentliggjort i tidsskriftet Science.

"Outsourcer" hukommelsen

Det er en gruppe av yngre, ferske studenter som har vært utsatt for flere tester av forskergruppen. Testene skulle finne ut hva som ble prioritert å huske og hvilken informasjon som kunne hentes fra nettet, under forutsetning av at Internett alltid var tilgjengelig.

Testene avdekket at dersom studentene fikk vite at informasjon de fikk tilgang til alltids kunne hentes fra nettet etterpå, så husket de mindre enn kontrollgruppen som fikk vite at de ikke ville få tilgang til Internett. Informasjonen var typisk elementærkunnskap som at «I areal er Grønland verdens største øy», som de først fikk lest og deretter skulle gjengi korrekt med eller uten Internett.

- Det virker som at dersom man tror at informasjonen ikke er enkelt tilgjengelig fra en kilde i framtiden, så øker evnen til å huske denne informasjonen, sier forskerne.

Med andre ord settes hukommelsen ut til nettskyen for lagring.

Husker hvor informasjon kan finnes

I en annen test ble et sett av informasjon koplet til et sett av mapper hvor informasjonen er lagret. De ble deretter hørt i hva de husket av informasjonen og hvor den var lagret. Studentene husket bedre hvor informasjonen var lagret enn hva informasjonen var.

- Det er ikke i utgangspunktet ikke noen fare med disse resultatene. Det er ikke slik at evnen hjernen har til å huske er blitt dårligere. I historisk perspektiv er det også slik at Internett er et ferskt fenomen, mens mennesket alltid har stolt på at eksterne kilder har informasjonen man trenger. Folk stoler på familie, venner og kolleger for å huske på informasjon de selv har glemt. Datamaskiner og Internettilgang fungerer på samme måte, sier Sparrow.

Forskerne fortsetter med å undersøke om bruken av hukommelsen endres som følge av at detaljer ikke prioriteres.

- Når mennesker blir mindre interessert i å huske hvem, hva og hvor, betyr det at de blir flinkere til å svare mer sammensatte spørsmål med mer komplekse svar, spør Sparrow.