Nettleserkrigen: Årets store nettlesertest

Nettleserkrigen: Årets store nettlesertest

Året går mot slutten og nettleserleverandørene har gjort unna storlanseringene sine for i år. Men hvilken nettleser er best?

Etter hvert som flere og flere applikasjoner har flyttet over på web, har nettleserens betydning blitt viktigere. Sammenliknet med nettlesere fra noen år tilbake skal dagens nettlesere gjøre mer på en raskere og sikrere måte.

På mange måter er nettleseren i ferd med å bli det nye «operativsystemet». Da er det kanskje ikke så rart at enkelte blir svært engasjert når spørsmålet «hvilken nettleser er best?» blir et tema. Diskusjonene som finnes på blant annet våre egne diskusjonsfora, minner oss egentlig litt om kampen mellom tilhengerne av operativsystemvariantene Linux, Mac OS og Windows.

Å teste nettlesere er derfor ingen spøk. For mange handler nettlesere om følelser, smak og personlig preferanse. Men det er også vanskelig å teste nettlesere fordi det finnes få egenskaper ved en nettleser som man kan teste ved hjelp av et verktøy – stikk i strid med hvordan man tester en prosessor eller et grafikkort.

Jo da, det er mulig å måle ytelsen på en nettleser ved bruk av ulik testprogrammer, men det er bare en av mange egenskaper som nettlesere har. De andre egenskapene er det testerens personlige smak og preferanser som vil avgjøre.

- Nettlesere er religion

Den desidert vanskeligste egenskapen å teste er brukervennlighet. Ulike brukere har ulike definisjoner på hva som gjør en nettleser brukervennlig eller brukerfiendtlig. I den anledning har vi fått hjelp av Erik Rønjum fra selskapet Netlife Research.

Rønjum jobber til daglig med å forske på «usability» ved programmer. I begrepet «usability» inngår blant annet emnet brukervennlighet og et av Rønjums forskningsfelt er nettopp nettlesere.

Han deler vår oppfatning om at nettlesere handler mye om følelser og personlig smak.

– Nettlesere er religion. Folk setter pris på forskjellige ting. Firefox er for eksempel populært blant mennesker som er opptatt av åpenhet og muligheten til å kunne utvikle og bruke tilleggsmoduler, mens andre er opptatt av helt andre ting. Men de mest populære nettleserne på markedet i dag er så like at det spiller ingen rolle hvilken man bruker. Personer som mener at en nettleser er bedre enn annen, er mer opptatt av det religiøse aspektet, sier Rønjum.

At nettleserne er like synes Rønjum er vel og bra. - Fordelen med at nettlesere er blitt så like er at hvis man kan bruke én så kan man bruke alle. Dette er relevant i sammenhenger der man må bruke nettlesere om hverandre på grunn av at en bestemt nettapplikasjon ikke fungerer riktig i den nettleseren man bruker først. Vi ser at mange benytter forskjellige nettlesere om hverandre, men for mange spiller vanen en stor rolle for valg av primærnettleser.

Når vi spør Rønjum om hvilke brukervennlighetsforskjeller det finnes mellom nettleserne i dag, blir Rønjum stille i et lite øyeblikk, før han svarer: - Det finnes ingen vesentlige forskjeller i brukervennlighet i dag. Den største forskjellen mellom nettleserne er at Chrome er den eneste nettleseren som ikke har et dedikert søkefelt ved siden av adressefeltet. Her fungerer adressefeltet både som en søkemotor og som et ordinært adressefelt. Denne funksjonen har også IE8 og Firefox, men disse to har i tillegg et eget dedikert søkefelt ved siden av adressefeltet. Du kan si at dette er en duplisering av funksjonalitet.

- De er bra alle sammen

Spørsmålet om hvilken nettleser han mener er best, synes Rønjum det er vanskelig å svare på. – De er bra alle sammen. Bortsett fra IE6 da, så klart. Men heldigvis er bruken av IE6 på full fart ned. På under ett år har bruken av IE6 sunket drastisk – fra 30 prosent til bare 8,8 prosent. Det lover godt, sier Rønjum.

På bakgrunn av vurderingen til Rønjum har vi vektet brukervennligheten til samtlige nettlesere på samme nivå. Det vil si at denne testen legger til grunn at de deltakende nettleserne i denne testen er like enkle å bruke.

Bla videre for å lese om de ulike nettleserne!