TEST: Nettlesere - Hvilken nettleser bør du bruke?

Det er mange grunner til at nettleseren har fått en så viktig rolle som den har fått i dag. Stadig flere applikasjoner flyttes over på web, og nye spennende tjenester står klare for å bo i skyene. Eksempler på kommende tjenester som vil benytte skyen i større grad enn tidligere er for eksempel Amazons nye musikktjeneste. Med sin nye musikktjeneste blir nettleseren gjort til en musikkspiller. Amazon vil neppe være alene om å tilby en slik tjeneste. Det er ventet at både Apple og Google står klare til å lansere en tilsvarende tjeneste.

Mange har opplevd at nettleserens rolle har endret seg dramatisk de siste årene. Nettleseren har gått fra å være et verktøy primært for de som hadde behov for å søke etter informasjon, til å være e-postklient, kalender, adressebok, kontorpakke og video- og musikkavspiller. Nettleseren spiller i dag en så stor rolle at enkelte hevder at nettleseren er det nye operativsystemet.

Krangel om videoformater

For bare noen år tilbake var de viktigste egenskapene ved en nettleser støtte for de seneste webstandardene. I dag er situasjonen litt annerledes. De nettleserne vi har sett på i forbindelse med denne testen oppfyller alle kravene for å støtte neste generasjon webapplikasjoner som benytter HTML5 og avansert CSS3. Aldri har vi testet så «pliktoppfyllende» nettlesere som det vi har gjort i denne testen. Men det finnes fortsatt et kontroversielt område der de ulike selskapene ikke klarer å bli enige. Mye av oppmerksomheten rundt dagens nettlesere har faktisk dreid som om støtte for ulike videoformater i HTML5. Tanken bak ett felles videoformat var å avløse Flash som et de facto videoformat på web.

Det foregikk lenge en heftig debatt om hvilket videoformat som skulle bli det gjeldende formatet for HTML5. Etter en lengre tid med diskusjon ble det besluttet at ett format ikke skulle bli standardisert. I stedet skulle legges «byrden» over på nettleseren. Det eneste problemet med denne løsningen er at de ulike selskapene har ulike preferanser.

Google foretrekker ikke uventet sitt eget WebM-format i tillegg til Ogg Theora. Fellesnevneren for WebM og Theora er at begge er frie og åpne formater. Det liker Mozilla – og Opera – som begge støtter disse to formatene. Apple og Microsoft på sin side foretrekker det åpne formatet H.264. Men ettersom H.264 ikke er gratis, har Google, Mozilla og Opera valgt å ikke støtte dette formatet.

Mange var urolige for at man måtte ha flere nettlesere installert for å være helgardert mot de ulike videoformatene. Men saken fikk en interessant dreining da Microsoft annonserte at selskapet ville tilby en H.264-utvidelsesmodul for Firefox og Chrome, mens IE9 vil kunne avspille WebM gjennom en tilsvarende utvidelsesmodul utviklet av Google.

En mer aggressiv utviklingssyklus

Trenden blant nettleserne peker mot en langt mer aggressiv utviklingssyklus enn det som har vært tilfelle til nå. Google har siden juli 2010 operert med en utviklingssyklus på seks uker. Enkelte hevder at det har vært mye av hemmeligheten bak Chromes suksess, som nå har en markedsandel på nær 12 prosent. Tallene er utarbeidet av Net Applications og gjelder for mars 2011.

Ved å tilby brukere mindre, men hyppigere oppdateringer, har Google sørget for å gi sine brukere de siste sikkerhetsoppdateringene, hastighetsoppdateringene, feilrettelser samt tilgang til nye funksjoner, mye raskere. Denne strategien har skapt et stort problem for konkurrentene, som har vært vant med en til to store oppdateringer hver sjette til tolvte måned.

En annen fordel som Google har kunnet dra nytte av gjennom denne strategien er dramatisk økning i versjonsnummeret. Selv om versjonsnummer ikke har så mye å si, har dette en viktig psykologisk effekt på nye brukere og – ikke minst – konkurrentene. I tillegg betyr dette en god del i forbindelse med markedsføring av nettleseren. Det er for eksempel ikke uten grunn at Microsoft valgte å kalle sin andre generasjons spillkonsoll for Xbox 360 og ikke Xbox 2. Hadde Microsoft valgt å kalle spillkonsollen Xbox 2, hadde Xbox fremstått som bare andre generasjons spillkonsoll, mens konkurrenten Playstation 3 hadde fremstått som en tredje-generasjons spillkonsoll.

Google har vært alene om denne utviklingsstrategien i en liten stund nå, men nå har både Microsoft og Mozilla bestemt seg for å henge seg på den samme strategien. Mozilla har til og med bestemt seg for å kopiere Googles måte å dele inn kommende utgaver av nettleseren på. Google har siden 2009 operert med tre utviklingskanaler som selskapet har kalt stabil, beta og utvikling. Mozilla lanserte nylig kanalene beta, aurora og nightly.

I praksis betyr dette to ting for deg. For det første slipper du å vente ett år for å få de siste nettleserfunksjonene som kanskje den nettleseren du ikke bruker har. For det andre betyr det at du må regne med å oppdatere nettleseren langt oftere enn det du har vært vant med til nå.