TEST: Rask Safari på nettet

TEST: Rask Safari på nettet

Apples nettleser Safari debuterte for Windows-plattformen i fjor sommer. Etter en viss modningsperiode var det på tide å sette leseren på en skikkelig prøve. Hvor bra er den?

Apple har gått fra å være et selskap som har neglisjert Windows-plattformen i mesteparten av selskapets historie, til å bli en stor aktør på Windows-markedet. Det er selskapets musikkspiller, Ipod, som fungerer både på Windows og Mac, som skal ha mye av æren for selskapets Windows-suksess. I dag leverer Apple programvare som Bonjour, Itunes og Quicktime til Windows-plattformen. Det er ikke verst for plattformens viktigste konkurrent.

Nettleseren Safari er siste tilskudd i Apples voksende programbibliotek for Windows. Meningen med Safari er å bevise Apples ekspertise på programvare slik at enda flere blir fristet til å bytte til Mac-plattformen. Apple har trolig sett at fornøyde Ipod-brukere har blitt fristet, og Safari skal virke som en akselerator for dette motivet.

Hvis brukere skal bytte plattform, må produktet de prøver være så overbevisende at et bytte av plattform skal være verdt det. Apple har derfor listet opp tolv grunner til hvorfor man skal kvitte seg med den nettleseren man allerede bruker til fordel for selskapets egen nettleser. Grunnene oppgis i kjent Apple-stil – pompøst og tidvis arrogant. Blant annet hevder Apple at Safari er verdens raskeste nettleser og at nettleseren er designet med sikkerhet i tankene. Men hvor godt stemmer Apples tolv bud?

Litt historie

Da Apple valgte å kvitte seg med Microsofts Internet Explorer som den foretrukne nettleseren for sitt Mac-operativsystemet i 2003, annonserte Apple sin egen nettleser kalt Safari. Det eksisterer mange årsaker til at Apple valgte å basere Safari på applikasjonsrammeverket WebKit. Webkit benytter seg av den KDE-utviklede «renderingsmotoren» KHTML. Lisensiering, utviklingstid, tilgang, portabilitet og ytelse spilte alle trolig en viktig rolle i favør for KHTML-teknologien.

I dag har WebKit blitt et stort prosjekt med deltakende selskaper som Nokia og Google. Nokia benytter teknologien i sine smartmobiler og Google benytter det i sin Android-plattform for smartmobiler. Teknologien går med andre ord en lys fremtid i møte for mobile enheter.

Tvilsom distribusjonsform

Safari ble som vi nevnte innledningsvis gjort tilgjengelig for Windows i en beta-versjon i fjor sommer. Nettleseren har siden da vært tilgjengelig for nedlasting gjennom Apples nettsider. Men da nettleseren kom i endelig versjon tidlig i vår, valgte Apple å distribuere nettleseren til alle Windows-brukere gjennom applikasjonen Apple Software Update. Dette er et program bortimot alle som har en Ipod eller bruker Apples Itunes/Quicktime har installert maskinen sin.

Mange har nok installert nettleseren fordi de har trodd at det har vært en viktig oppdatering for eksisterende Apple-programvare som allerede har vært installert på deres maskin.

Distribusjonsformen har generert høylytte diskusjoner i forskjellige leirer. Protestene har vært høyest hos Mozilla, selskapet som står bak nettleseren Firefox. Mozilla har først og fremst kritisert Apple for å ha utnyttet brukerens tillit til Apple. Vi må si at vi deler den samme bekymringen som Mozilla ettersom Apples distribusjonsform er høyst tvilsom.

I bruk

Installasjon av nettleseren er gjort unna på et blunk og etter en anbefalt omstart er programmet klart til bruk.

Vårt første møte med Safari var bra. Nettleseren starter raskt og programmets brukergrensesnitt er ryddig og pent – dette til tross for at menyvalgene i nettleseren bærer preg av å være veldig Mac-aktig. Det vil si, det er Apples retningslinjer for programdesign som er blitt fulgt. Blant annet finnes det ingen OK-knapp for å gjøre endringer. En liten ulempe med menyene er at grafikken på menyene er ikke er av beste og klareste kvalitet.

Safari har en flott søkefunksjon som er lik den man finner i Firefox.

Men det er ikke bare menyene som er uklare. Safari sliter med å vise tekst på en skarp og klar måte. Dette kommer av at Apple har valgt å videreføre sine Quartz-fonter fra Mac over på Windows. Dette gir en merkelig effekt som mange oppfatter som uvant og uklart. Flere nettsider har en guide for hvordan fonter kan bli skarpere under Safari. Søk på Google etter dette hvis du er plaget.

Nå skal det riktignok sies at skarpheten på fonter har blitt kraftig forbedret og skarpere etter hvert som Safari har kommet opp i nyere versjoner. Vi minnes den aller første Safari-versjonen for Windows der teksten var så uskarp at det var nesten vondt å lese tekst.

Stabiliteten til Safari er ikke imponerende. Vi opplevde en krasj i ny og ne. Dette skyldtes til dels sider der Flash og Java var brukt. Spesielt på web-tv opplevde vi dette som et problem. Det er mulig at Safari på Windows er veldig utsatt for dette problemet. Om det samme problemet eksisterer på Mac, vites ikke.

Ytelse

Vi skrev innledningsvis at Apple hevdet at Safari var verdens raskeste nettleser (i alle fall når denne artikkelen skrives). Det er en sannhet med modifikasjoner. Våre tester viser at Safari er et hestehode raskere enn Opera, Firefox og Internet Explorer på sider som benytter seg av tunge Javascript, mens innlastingstiden av enkle sider, det vil si, sider som hovedsakelig består av kun tekst, går like fort i Opera, Firefox og Internet Explorer. Apple baserer ytelsesutsagnet sterkt på den gode Javascript-ytelsen.

Funksjonalitet

Funksjonalitetsmessig er Safari på fullt høyde med konkurrentene. Det er ingenting spesielt vi savner i nettleseren. Apple har gjort en god jobb med å sikre at de viktigste funksjonene er blitt med.

En liten svakhet er kanskje det at nettleseren ikke har en programdesign som de tre andre store nettleserne med tanke på modularitet. Safari kan ikke utvides med nye programtillegg på samme måte som de andre nettleserne kan. Men for å være helt ærlig tror vi ikke at dette er et stort savn for den vanlige bruker. Utviklere som leser denne testen med bekymring kan uansett benytte seg av de meget gode verktøyene som leveres med WebKit.

Safari leveres også med funksjoner som ikke finnes i andre nettlesere ut-av-esken. Et eksempel er muligheten for å justere størrelsen på tekstfelt i skjemaer. Dette gjøres ved å dra i hjørnet på feltet man ønsker å endre størrelsen på.

En annen fiffig funksjon vi liker veldig godt er noe som Apple kaller privat surfing. Når denne funksjonen er slått på, logges ingen informasjon om nettbruken. Det vil si nettleseren fører ikke historie over dine besøk.

Støtte for de siste nettleserstandardene er svært bra i Safari. I skrivende stund er applikasjonen alene sammen med norske Opera om å bestå den krevende Acid3-testen. Windows-versjonen av Safari består forøvrig ikke Acid3-testen.

Sist men ikke minst ønsker vi også å trekke funksjonen SnapBack frem. Dette er en funksjon som gjør at man returnerer til en nettsides forside/toppnivåside etter å ha surfet på en sides undersider. I slike situasjoner er det fort gjort å glemme hvor man startet surfingen. Undertegnede fant denne funksjonen nyttig i forbindelse med shopping på nett der man har en handlekurv. Det er greit å legge en vare i handlekurven, og deretter trykke på SnapBack-knappen for å returnere til nettsidens forside derom man har tenkt å handle mer. Kort oppsummert kan man si at SnapBack-funksjonen eliminerer behovet for å trykke på tilbake-knappen for å komme tilbake til der man startet.

Kompatibilitet

Vi er strålende fornøyd med Safaris visning av nettsider. Visning av de nettsidene vi besøkte under testperioden på godt over to uker, skjedde alle på en god og korrekt måte. Minst like bra som Firefox og Internet Explorer, vil vi si.

I motsetning til andre eksotiske nettlesere som finnes på Windows-plattformen, fungerer de aller mest brukte tilleggsmodulene for Safari tilfredsstillende bra. Tilleggsmoduler som Sun Java, Adobe Flash og -Reader, Microsoft Windows Media Player og Real Player fungerer alle bra for Safari. Apples eget QuickTime-avspillingsprogram fungerer av naturlige årsaker også bra med Safari.

Det ironiske med enkelte av tilleggsmodulene for Safari er at det er de samme modulene som er laget for Firefox som Apple peker til på sin nettside for bruk med Safari. I praksis betyr det at dersom du allerede har Firefox installert og har installert de overnevnte modulene, vil dette fungere automatisk for Safari også.

Konklusjon

Det er ingen tvil om hva Apple ønsker å oppnå med Safari på Windows. Hensikten er å «lure» flere Windows-brukere over på Mac-plattformen. Vi tviler likevel sterkt på at Safari i seg selv klarer å lokke mange Windows-brukere over på Mac.

Safari er jevnt over en bra nettleser som imponerer i korte perioder. Det største problemet til Safari er at den er ikke bedre enn alternativene som allerede finnes for Windows-plattformen. Nettleserens klare styrke er god ytelse, og gjennomført bra støtte for de seneste nettstandarder. Programmets ulemper er dårlig sikkerhet, ustabilitet og uklar tekstvisning. Vi regner med at dette er problemer som vil forbedres etter hvert som nettleseren har fått enda mer tid på baken.

Bruker du Opera, Firefox eller for den saks skyld Internet Explorer 7 og er fornøyd med det, ser vi ingen grunn til å anbefale deg å bytte til Safari.

Apple Safari 3.1

Pris: Gratis
Internett: apple.com/safari

Pluss: God ytelse og bra kompatibilitet.

Minus: Sikkerhet, litt ustabil og uklar tekstvisning.

Les om: