Nettet kveler og gir nytt liv

Nettet kveler og gir nytt liv

Jeg hater å si det, men internettet har tatt kvelertak på papiravisene. Kvaliteten dunster bort fordi avishusene må spare.

For første gang i mitt liv satt jeg og bladde i Nationen på et venteværelse. Det var fredagsnummeret som besto av to deler - en tabloidavis og et magasin. Begge med grei, moderne utforming.

Jeg bladde frem og tilbake - i avisen fantes det én, sier og skriver én, side med noen sammenraskede annonser og i magasinet én helsides annonse som jeg tror var fra avisens søster. Nationen lever utelukkende av støtteordninger og abonnementsinntekter fra en svinnende krets. Det kan det umulig bli god journalistikk av.

Problemet for Nationen er at det er en nasjonal nisjeavis, uten lokal tilknytning. De får derfor ikke annonser av lokal interesse. Andre annonser får de heller ikke fordi avisen ikke har så mange lesere. Enten skal en avis være stor og nasjonal som VG, eller mindre men lokalt forankret som Adressa.

Uansett, papiravisene er i skvis. Nettet tar de kjappe nyhetene fra dem. Og hva verre er: Nettet er et mye bedre annonsemedium for den viktigste inntektskilden, rubrikkannonser, fordi det er søkbart og plassen er ubegrenset. Og annonsene forsvinner ikke når dagen er slutt og avisen går i dunken.

Hva gjør avisene med dette? De etablerer seg med nettaviser, portaler og søketjenester. Men det redder ikke papiravisene, bare avisbedriftene - hvis de klarer å tjene penger på nettet. Aviser er dyre å produsere og distribuere.

Undersøkelser viser dessuten at folk mellom 18 og 34 ikke er interessert i å lese dem, de nøyer seg med det de finner på skjermen. Kanskje plukker de opp og kaster fra seg en gratis dagsavis der de finnes. Men jeg og mange andre liker å kjenne knitrende papir og lese gode tekster. Papir som vi kan ta med oss overalt. Hva med oss, da?

Året 2005 har vært det store magasinåret. Avishusene har begynt å utgi fargerike magasiner, til og med flere dager i uken. De er en del av papiravisen, kan ikke kjøpes separat. Det betyr økte kostnader, så det må finnes en inntektskilde her. Magasiner er utformet med flere visuelle verktøy enn dem avisen de henger ved har. Det betyr nye muligheter både for reportasjer og annonser.

Magasinene inneholder ofte reportasjer på 5-7 sider, med mye foto og grafikk. Reportasjer som ikke egner seg for små skjermer. Tar mobiltelefoner og pc-er de kjappe nyhetene, svarer magasinene med lange, ofte sorgtunge saker.

Vil magasinene redde papiravisene? De vil opplagt generere annonseinntekter, så lenge avisen blir kjøpt og lest. Vil de friste flere til å kjøpe avisen? De er ikke fristende nok for meg, men jeg er heller ikke målgruppen.

Kanskje de frister dem som er 29 år, de som lever uten barn og bare har seg selv og sin jobb å tenke på. Klarer avisene å venne dem til papir, finnes det kanskje håp. Men er de interessert i reportasjer side opp og side ned? Eller bare tidtrøyte?

For min del finner jeg trøst i tidsskrifter som The Economist, New Yorker og Technology Review. Å lese slike blader er å fordype seg i og bruke tid på førsteklasses innhold. Den beste research, de beste skribenter, de beste bilder. Det triste med det som skjer med avisene er at de ikke lenger har råd til å holde seg med det beste av noe som helst. Men flinke journalister finnes, de må ha noe å leve av, så de vil ikke (bare) blogge. Det gjelder å oppspore dem.

Jeg tror ikke magasiner er svaret på papiravisenes krise. Det er bare mer av det samme, det basale problemet med laber interesse kombinert med høye kostnader består.

Skal papiraviser lykkes, finns det bare én vei - bærekraftige nisjer. Skal en avis lykkes i sin nisje, må den ha et dominerende varemerke (det første folk tenker på) og den må trekke til seg mange informasjonskanaler. Det er ikke nok med en håndfull journalister i eget hus. Avisen må samle og publisere innhold fra en vid krets, fra bloggere til opinionsledere. Til dette vil nettet være til uvurderlig hjelp.

Ironisk nok - nettet som holder på å kvele papiravisene kan kanskje være med på å puste nytt liv i dem.

 

hidas@online.no