- Nettpoker dør innen fem år

- Nettpoker dør innen fem år

Richard Marcus har i 25 år svindlet verdens største kasinoer for flere millioner dollar. I et intervju med Computerworld spår han nettpokerens død.
- Du er fra Norge, sier du? Ja, der liker de å spille poker, sier Richard Marcus, en av tidenes mest beryktede kasinosvindlere.

Marcus har pensjonert seg etter 25 år på kant med loven. Nå livnærer han seg som forfatter, og har så langt gitt ut tre bøker om sin tid som tidenes juksepave. Computerworld har fått innvilget en sjelden prat med mannen som ved hjelp av enkle triks rundlurte en hel kasinoindustri.

Med klingende New York-aksent og passe arrogant holdning forteller han om sine glansdager fra Las Vegas, Atlantic City, London og Monte Carlo, der han jukset seg til mangemillionær. Ikke én gang ble han avslørt.

Richard Marcus er i disse dager aktuell med boken Dirty Poker: The Poker Underworld Exposed, der han blant annet tar for seg fenomenet nettpoker i detalj. Som et resultat av sin frynsete fortid har Marcus opparbeidet seg et omfattende nettverk av juksepaver. Mange av disse har gått ivrig løs på intetanende nettpokerspillere. Historiene er skremmende for pokerentusiaster som tror det er trygt å spille på nettet.

- Er du klar over hvor mye juks som foregår i nettpoker, spør han.

- Den bransjen har fem år igjen å leve, fortsetter han uten å vente på svar.

Boblen sprakk

Visste du at fancy sjonglering med sjetongene kan formidle hemmelige koder som avslører hvilke kort man har på hånden? Marcus kan avsløre en juksemaker på en mils avstand. Han kan alle triksene i boken.

Richard Marcus begynte tidlig å interessere seg for gambling, og han gjorde det relativt bra i forskjellige pengespill. Etter hvert hadde han spart opp 10.000 dollar, nok til å sette kursen mot Las Vegas. Spillet Baccarat ble en spesialitet, og etter en uke var han oppe i 100.000 dollar, en heftig sum på syttitallet. Men gleden ble kortvarig. Boblen sprakk, og han endte på gaten.

- Jeg var så blakk at jeg pleide å løpe fra regningen på restauranter, mimrer han.

Etter vel tre uker med elendighet begynte han å jobbe for huset. Han fikk seg jobb som dealer ved kasinoet Four Queens, og i løpet av en åtte måneders ansettelsesperiode fikk han en uvurderlig innsikt i rutiner og sikkerhet ved kasinoene.

En dag møtte han en mann som skulle komme til å forandre livet hans drastisk. Mannen het Joe Classon, en juksemaker av rang som styrte sitt eget lag med såkalte pastposters. Dette er en spesiell jukseteknikk som går ut på å manipulere sjetongene etter at resultatet er kjent. Marcus ble med på laget, og viste seg rast å være et naturtalent.

Bedre roboter

Marcus mener at dagens pokerroboter er atskillig bedre enn det pokerindustrien gir uttrykk for. De beste robotene er nemlig ikke de som er til salgs på diverse nettsider, men de som er spesialutviklet av dyktige hackere. Den kunstige intelligensen har kommet langt, og robotene kan måle risiko i forhold til størrelse på potten, måle spillermønstre, oppdage bløffing og, i motsetning til det man tidligere trodde, slå virkelig gode pokerspillere.

- Spillnettstedene snakker bare vås. Men de har i det minste endret tonen i forhold til problematikken rundt robotenes eksistens, sier han.

Det er den omfattende juksingen som til syvende og sist kommer til å ta knekken på industrien, hevder han. Når vanlige spillere innser at de ikke har en sjanse til å vinne, kommer hele industrien til å gå ned i avløpet.

Og robotene er ikke en gang det største problemet. Ulike former for samarbeid mellom spillere utgjør en større trussel. Spilleverandørene hevder å ha tilstrekkelige kontrollrutiner for å avsløre slikt samarbeid, men de skraper bare overflaten, mener Marcus. De virkelig gode samarbeidene foregår nemlig på et nivå som overgår dagens kontrollmekanismer.

- Nå sitter folk rundt i verden med åtte forskjellige datamaskiner og åtte forskjellige nettlinjer. De opererer for raskt til å bli oppdaget, og skifter mellom ulike pokernettsteder hele tiden.

Han er også overbevist om at hackere allerede har kommet seg inn i pokerprogramvaren og rotet med algoritmene for å kunne se kortene til andre spillere. Det hele vil kulminere i at alle spillerne kommer til å sitte med hver sin robot.

Genialt triks

Savannah er betegnelsen på en type vegetasjon. Men også navnet til en stripper Marcus hadde på fanget da han kom på det som er regnet som verdens mest geniale kasinotriks. Ingen klarte å avsløre Marcus' Savannah-move før han beskrev det i sin første bok American Roulette. Trikset ble funnet opp i 1995, da Marcus hadde sitt eget lag med pastposters. Det brukes i rullett og baserer seg kort fortalt på synsbedrag.

- I det øyeblikket jeg kom på trikset visste jeg at jeg kom til å bli rik, sier Marcus i en lett henkastet tone.

- Du kan spørre hvem som helst, og de vil fortelle deg at trikset var uslåelig, fortsetter han selvsikkert.

Det geniale, forklarer Marcus, er triksets enkelhet. Det går ut på å plassere en rød femdollarsjetong oppå en brun 5000-dollar sjetong i en spesiell vinkel, slik at croupieren tar for gitt at innsatsen totalt er 10 dollar. Med seg rundt rulettbordet har han en hjelper som plasserer seg et sted hvor han kan forstyrre croupieren i et brøkdels sekund dersom kulen havner på feil farge. Gjør den det, kommer medhjelperen med et utbrudd av typen "pokker!". Croupieren snur seg, og Marcus plukker opp sine to sjetonger fra bordet.

- Det utrolige er at de kun oppdaget det én av fem ganger. De gangene jeg ble sett, spilte jeg full og la tilbake to femdollarsjetonger som jeg gjemte i min andre hånd. Dersom jeg vant, derimot, spilte jeg himmelfallen over å ha vunnet ti tusen spenn. Croupieren løftet på sjetongene og fant innsatsen.

Et viktig moment er at gevinster av en slik størrelse ikke utbetales uten videre. En leder ved kasinoet ønsker bestandig å se over opptakene fra overvåkningskameraene for å dobbeltsjekke at alt har gått riktig for seg. Der fremkommer det naturlig nok at innsatsen er gyldig, og Marcus kunne gå videre til neste kasino med lommene fulle av penger.

- Men det funker bare én gang per kasino. Slike gevinster tiltrekker seg mye oppmerksomhet, og det er aldri bra for en svindler.

Tvilsomme metoder

Med boken Dirty Poker har Marcus også irritert på seg nettpokerbransjen. Det populære nettstedet Poker777.com ble ifølge Marcus presset av sentrale spillaktører til å trekke en rosende omtale av boken.

Det er nemlig ikke bare juksepavene som blir avslørt i Dirty Poker. Også de ulike pokerleverandørenes sleipe triks for å holde på kundene beskrives i detalj. Marcus kommer med påstander om at enkelte aktører fikler med tilfeldighetsgeneratoren for å gi spillerne bedre kort, spesielt på bord som spiller med lekepenger. Dette for å lokke flest mulig til å spille med ordentlige penger. Da han gjorde sitt første intervju der han avslørte metodene, ville kun én av ti spilleverandører kommentere påstandene.

- Tallet taler jo for seg, kommenterer Richard.

Til tross for at gambling har gjort ham søkkrik, er den tidligere juksemakeren bekymret for utviklingen av pokerformen Texas Hold,em. Spillets popularitet har akselerert i en utrolig hastighet, noe omfattende tv-overføringer har skylden for, mener han. Og med lettvint tilgang på internett har det tatt fullstendig av.

- Jeg synes ærlig talt at det ikke er helt bra. 15-åringer utgir seg for å være voksne og spiller bort alle pengene sine. De bryr seg jo ikke engang om porno lenger, vet du.

Det er nå fem år siden Marcus pensjonerte seg fra svindlerbransjen. Nå bor han både i Frankrike og USA, og har ikke spesielt dårlig samvittighet for sine tidligere bravader.

- Min greie har vært å svindle huset, ikke andre spillere. Det er vanskelig å synes synd på kasinoene i Las Vegas, avslutter han med dårlig skjult skadefryd.

Les også: Møt robotene som truer nettpokerbransjen
En milliard på nettpoker
Storgevinst med proffpoker på nett