Bedre bredbånd med færre bokser

Bedre bredbånd med færre bokser

Integrerte aksessenheter (Internet Access Device, IAD) med dsl-modem, trådløs ruter, telefonadapter og brannmur kan gjøre livet enklere for bredbåndskundene.

De norske bredbåndsleverandørene har valgt ulik strategi når det gjelder distribusjon av adsl-modem til sine kunder. Noen av aktørene, som Telenor, selger modem og lar kunden bruke modem kjøpt hos andre. Hos andre, som Nextgentel, er modemet en del av bredbåndsleveransen.

LES OGSÅ: Kjøpeguide for trådløse nettverk

Begge leveransemodeller har sine fordeler og ulemper, kjent fra andre deler av livet der valget står mellom å eie og leie. For kunden er det største problemet at aktørene har valgt ulike løsninger. Konsekvensen er for eksempel at du kan sitte igjen med et overflødig modem dersom du bytter fra Telenor til Nextgentel.

Forvirrende er det også at modemene på markedet har svært ulike funksjonalitet. Hvis det er riktig å kalle adsl-boksene for modem, så lenge det strengt tatt ikke foregår modulering og demodulering fra analoge til digitale signaler.

Begrenset

Enkelte adsl-modem har svært begrenset funksjonalitet, mens andre er både ruter og trådløst aksesspunkt. Det kompliserer bildet for sluttbrukerne, som fort blir sittende igjen med en unødvendige bokser når de bytter leverandør. Og kanskje enda verre, de må sette opp hjemmenettverket på nytt.

Å bestemme hvor grensesnittet mellom kunde og teleoperatør skal gå har vært en problemstilling helt siden liberaliseringen av telemarkedet ble initiert på 80-tallet. Før den tid var det enkelt. Da eide Televerket alt. Funket ikke telefonen var det aldri tvil om hvem du skulle kontakte.

LES OGSÅ: Slik sikrer du trådløsnettet

I dag er grenselinjene uklare. Hvem har ansvaret når det trådløse nettet ikke fungerer og det er bredbåndstilbyderen som har levert aksesspunktet? Dette kommer til å bli verre og verre etterhvert som hjemmenettverkene blir mer avanserte. Ikke minst kommer iptv og mediestreaming til å føre til mange problemer. I dag fører kabel-tv-operatørene strenge regime til at tv-en stort sett fungerer.

Integrerte aksessenheter, kalt IAD (Internet Access Device, IAD) i fagmiljøet, kan bidra til å gjøre forholdene mer oversiktlige for sluttbrukerne. En IAD er, som navnet tilsier, en integrert enhet som inneholder dsl-modem pluss det meste folk flest forventer av et hjemmenettverk.

Trådløst aksesspunkt, brannmur, adapter for ip-telefoni, og til og med printerserver og lagring, kan inngå i en IAD.

Tester

Flere operatører vurdere å ta i bruk IAD. Her i Norge tester blant annet Ventelo Privat IAD-er. Ifølge produkt og markedssjef Christian Rygg er målet å gjøre livet enklere for kundene. Men han understreker at Ventelo foreløpig ikke har bestemt seg for å rulle ut IAD-er til kundene.

Nøkkelen til suksess ligger sannsynligvis i provisjoneringssystemet som brukes for å holde boksene oppdatert. Kundene kan unngå mye trøbbel dersom operatøren tilbyr gode løsninger for å oppdatere firmware, og for å ta vare på personlige konfigurasjoner.

Bokseleverandørene, som D-Link, står klare og vil gjerne levere IAD-er. En mulighet er at Elkjøp selger slike bokser som er forhåndskonfigurert for alle operatører, slik at kunden bare kan velge sin operatør når han kommer hjem.

Tiden er inne for at bredbåndsleveransen og hjemmenettverket fungerer uten at brukeren må bruke egen tid eller kjøpe hjelp. Målet må være at bredbåndskundene kan skifte leverandør og kjøpe ny boks uten å manuelt måtte gjøre endringer i sitt hjemmenettverk.

Kanskje Post- og teletilsynet bør bidra til å lage en standard for IAD-er brukt av norske bredbåndsleverandører?

Les om:

Nettverk