Fremtidens trådløsnett er her

Vi har i snart ett år hatt tilgang til trådløse bredbåndsrutere som følger standarden som skal følge opp populære 802.11g, og med potensial til å bli en oppfølger til 802.11a. Men IEEE 802.11n, som den skal hete, er blitt tragisk forsinket. Nå er det ikke noe nytt at vi har sett pre-standarder for trådløse nettverk før, vi hadde noe lignende i skiftet mellom 802.11b og 802.11g, hvor vi hadde pre-g-standarder året før. Denne gangen er it-bransjen i gang med andregenerasjon pre-n-standard fra enkelte leverandører. Grunnen er at endelig versjon av .11n-standarden ser ut til drøye enda et år.

LES OGSÅ: Stortest av ni pre-n rutere

Kravet til en ny standard er delvis basert på suksessen fra introduksjon av trådløse nettverk: De som er vant til å jobbe med trådløs data, vil unngå kablene på flere områder. I tillegg endrer den digitale bruken seg, med tale- og video-streaming, ip-telefoni, hjemmenetteverk med video og musikk så øker kravene til båndbredde og data levert uten krav til kabling.

Hva vil komme i 802.11n?

Den viktigste forskjellen er at båndbredde/kapasitet og stabil levering med høy rekkevidde. Foreløpig er det seks til tolv-gangen i kapasitet, fra 54 megabit per sekund til 300/600 megabit per sekund, og det snakkes om opp til fire ganger rekkevidden. Den endelige standarden ser ut til å antyde en teoretisk kapasitet på 600 megabit per sekund i inntil fire radiostrømmer. Rekkevidden skal i teorien da bli fire hundre meter innendørs.

Våre målinger viser at enkelte av produktene i denne testen helt fint klarer seks-åtte ganger forrige generasjon 802.11g med forskjellige «turbotillegg». Rekkevidden er jevnt over bedre, men dette ser ut til å ha mer effekt utendørs enn innendørs. Våre målinger viser at de fleste uten problemer leverer med god kapasitet til i underkant av 100 meter, noe som var et salig hakkete prosjekt for mange for et år siden. Men dette forutsetter at man er klar over at vi sjelden har klart å trekke mer enn 12 – 14 megabit per sekund i snitt av en god wlan-ruter etter 802.11g. Engangsrekorden har vært 72 megabit per sekund. Denne gangen har vi klart å kjøre 62 megabit per sekund i snitt med 102 megabit i topp.

Bakoverkompatibiliteten er et annet kjerneelement. Her er det først og fremst snakk om at 802.11n skal være kompatibel med 802.11g og .11b, noe de jevnt over er. Dette er en fordel for eldre typer klienter. I våre tester viser det seg også slik at de som er best til å utnytte .11n gir helt jevne .11g-resultater, mens de som er middels .11n også gir best .11g. Med andre ord kan du velge superfart for ditt .11n og grei fart til dine eldre enheter. Eller du kan velge litt mindre saft i .11n og få litt bedre fart i det eldre nettverket. Her ligger det et utviklingspotensial.

Foreløpig opererer .11n/g/b i 2,4 gigahertz-området, som er et ulisensiert område. Men det finnes også en variant som opererer i 5 gigahertz-området, som er regulert. Her finnes også den andre eldre wlan-standarden 802.11a, uten at .11n dermed blir bakoverkompatibel med denne. Men flere leverandører varsler fire-/fem-bånds wlan-enheter som kan inneholde 802.11a/b/g/n-radioer. Enkelte vil også levere 802.11n i både 2,4 og 5 megahertz-varianter. Slike enheter vil typisk være bedriftsrettet. Og vi iler til og understreker at det er mange slike kombinasjonsenheter for forskjellige trådløse nettverk i eller på vei til markedet. 3G/EDGE og wlan er tilgjenglig, og WiMAX og wlan 802.11-enheter er tilgjengelig dette året.

Gode kort på hånden: Pre-n krever egne kort for full effekt.

Et kjerneelement i den nye standarden er ofte mistatt for å være navnet på den. Flerantenneløsningen MIMO (Multiple In-Multiple Out) tar i bruk prinsippet om at flere antenner på begge sider av et datasamband øker stabilitet og overføring. Derfor er de fleste 802.11n-løsningene også utstyrt med synlige antenner, selv om usynlige antenner her også er blitt en trend lik det som gjaldt for mobiltelefoner for noen år tilbake. Til og med en nykommer i pc-markedet som Apple, tar i bruk en løsning uten synlige antenner. Teknologien kunne vært brukt til å forlenge levetiden for 802.11g-standarden, men de fleste av de store dropper denne strategien. Men MIMO er like lite synonymt med 802.11n som WiFi er for trådløse datanettverk. I 802.11n er det spesielt økt rettet datatrafikk, hvor signaler rettes inn direkte mellom to antenner som kommuniserer som er kjernefunksjon i tillegg til flere-til-flere signalering.

Hvor er problemene?

Veien fram til 802.11n er imidlertid blitt mer kronglete enn de fleste hadde ventet, og det er vanskelig å finne en enkelt grunn til at vi antagelig ikke får se en endelig 802.11n i endelig versjon før i slutten av dette året, og veldig sannsynlig ikke før i 2008. Noe som skal tilsi at vi får de første ekte 802.11n-produktene ved sommertid neste år. Når vi husker at 802.11g ble godkjent sommeren 2003, har det tatt sin tid.

Endringene som har vært sterkest diskutert etter hva som er mulig å få ut, er både krav til antenner, kvalitet, kanaloperering og kanalbunting, samt sendestyrke. Uenighet om nesten alle disse punktene har til tider delt standardiseringsmiljøet opp i to og tre grupperinger som har drevet intern og ekstern kampanjevirksomhet, noe som har gjort at meldingene har vært, og til dels er, temmelig kryssende. Etter at en versjon to av pre-802.11n-standarden kom i januar ser det ut til at det er enighet om en felles vei videre. Dette innebærer at produktene som er basert på denne standardversjonen kommer til å likne svært på den endelige.

LES OGSÅ: Gjør deg klar for 802.11n

Endringene i prosessen har medført store endringer for mange aktører, blant annet slapp Intel nyeste variant av mobilstrategien Centrino med pre-n definert som trådløs komponent. Dette har antagelig ikke bare vært helt lett. Mye tyder på at Intel har ventet med denne revisjonen til en endelig versjon var klar, men måtte innse at de ikke kunne utsette lenger. Nytt som følge av dette er at det kommer en egen sertifiseringsordning for de produktene som skal tilpasses Intel Centrino i pre-n-versjon. Denne sertfiseringsordningen vil antagelig komme i tillegg til en revidert versjon av sertifiseringen som går under navnet WiFi.

De fleste leverandørene har funnet ut at de er nødt til å hive seg på toget nå for i det hele tatt å få med seg noe av bølgen av nykjøp som de ser vil komme. For enkelte av leverandørene er det andre runde med pre-n. Det alle spør om, er naturlig nok om gjeldende versjon av pre-n lar seg oppgradere til endelig versjon. Her varierer det fra sterke reservasjoner til garantier om at dette skal la seg gjøre. Hva som er riktig er derfor ikke helt klart, og vi vil i hvert fall ikke garantere at dette lar seg gjøre. På den andre siden tyder testen som følger lenger bak at de fleste som har ventet på bedre wlan, endelig får det. Noe som tyder på at pre-n kommer til å lønne seg for den som må ha mer båndbredde nå, uansett om det blir mulig å oppgradere eller ei.

Gode valgmuligheter nå og senere

En spennende side ved utviklingen er at de som vil ta den beste pre-802.11n i bruk, vil kunne det, mens de som er litt mer nøkterne kan glede seg over at første generasjon pre-n vil bli solgt som rimelige alternativer. Vi vil også se de første kombinasjonsenhetene, blant annet vil vi se en kvadro-wlan-løsning fra D-Link nærmere sommeren. Den vil inneholde 802.11a, .11b, .11g, og pre-.11n. En slik løsning vil kunne løse de fleste fortredeligheter eiere av trådløse soner i tettpakkete områder opplever.

Enkelte aktører vil også ta denne standarden i bruk som en universal trådløs løsning for svært mange løsninger, inkludert en framtidig mobiltelefoni-plattform. Om dette skjer, skal vi ikke være for sikre på. Men rarere ting har skjedd i it-bransjen før. Inntil da, skal vi glede oss stort over at trådløse dataoverføringer ser ut til å bli så raske at vi faktisk kan bruke dem til enda mer.

Vil du vite mer?

Vi har hatt nytte av disse web-stedene som bakgrunn: (www.intel.com), Broadcom (www.broadcom.com), Linksys (www.linksys.com), D-Link (www.dlink.no) og Wikipedia (www.wikipedia.org).

Sikkerhet i trådløse nettverk

Det er en konstant diskusjon rundt sikkerhet i trådløse nettverk. I likhet med det meste annet i it, er det to hovedretninger: Om det er mulig å sikre trådløse nettverk godt nok, og om det er noen vits i å sikre trådløse nettverk.

LES OGSÅ: Begrepsforklaring for trådløsnett

802.11n har den samme sikkerhetsdesignen som 802.11g/b, og kan i teorien være like svak som begge sine forgjengere. Imidlertid er det kommet nye standarder for kryptering med lange krypteringsnøkler, og maskinvare takler tunge algoritmer som AES-kryptering innebærer. Det er derfor ingen god grunn til ikke å bruke WPA eller WPA2 som krypteringsstandard lenger. Den eldre standarden WEP bør ikke brukes.

Det er også slik at det verken er forbudt å sette opp et åpent trådløst nettverk, eller å benytte seg av det. Og den som eier en slik trådløs sone, er sannsynligvis ikke ansvarlig for hva brukerne måtte bruke den til. Inkludert nedlasting eller opplasting av ulovlig materiale. Så hvorfor ikke gjøre det trådløse nettverket åpent?

Windows hurtigoppsett er basert på usb.

Hovedsaklig for å unngå plunder og heft. Om noen bruker nettverket ulovlig, er det deg som registrert eier av nettverket som vil få alle spørsmål, og må dokumentere at eventuell ulovlig bruk ikke er gjort av deg. Å kunne lese sikkerhetslogger og annen aktivitetsoversikt fra bredbåndsruteren for en privatperson blir fort i overkant av hva vanlige brukere/eiere gidder. Det er ikke så veldig interessant for it-folk heller, for å understreke det. Men dette må man kunne, eller overlate noe eller alt utstyr til noen som kan det (for eksempel politi). Å sette på kryptering og elementær sikring er derfor en måte å redusere risikoen på.

Det andre er om den trådløse sonen din faktisk skal brukes til sensitive eller konfidensielle data, for eksempel i samband med jobb. De aller færreste arbeidsplasser inkluderer at databæreren i nettverket skal ligge åpent for alle å lytte til. Dette kan selvsagt reduseres om man bruker virtuelle private nettverk, som er en annen krypteringsteknologi, men det løser ikke alle problemer.

Det tredje argumentet er at de gjeldene sikkerhetsinnstillingene for trådløst så langt er tilstrekkelige og ennå ikke har fått avdekket noen svakheter: WPA med AES eller TKiP-krypteringsalgoritmer er slike løsninger. En annen fordel er at leverandørene av de beste løsningene også har enkle og gjennomførte rutiner for oppsett og innstilling av denne sikkerheten.

LES OGSÅ: Kjøpeguide for trådløsnett

Det siste argumentet er antagelig et av de beste tipsene vi kan gi deg for et bedre nettverk: De aller fleste trådløse nettverk oppleves som raskere og mer effektive om du skrur på kryptering. Dette er litt kontra tradisjonelle teorier, men sannsynlig årsak er at krypterte signaler er mer rettet og mindre utsatt for datamessig støy, og dermed kan yte bedre.

Et siste sikkerhetstips er å skifte standardinnlogging til din ruter. Dette gjelder brukernavn og passord ved innloggingen, og helst også navnet på din trådløse sone (SSID). En side er at bruksanvisningene for alle trådløse nettverksrutere ligger åpent på nettveket. Om du beholder standardnavnet, kan alle som vil hente ut hvordan ruteren din som standard er satt opp. Og dermed kan noen ta over nettverket ditt helt. Dette kan skje også ufrivillig, om naboen din har kjøpt samme wlan-ruter og setter i gang med å endre innstillingene i den trådløst. Det begynner å komme gode historier om den som ikke fikk det trådløse nettverket til å fungere, til tross for dagevis med endringer og innstillinger som skulle gjøre det mulig. Og den eneste som ikke skjønte hva som skjedde med det trådløse nettverket, var naboen...