Hva er egentlig Internett?

Hva er egentlig Internett?

Spørsmålet om hva Internett er kan være vanskelig å besvare i dagens vrimmel av kommunikasjonstilbud.

I folks bevissthet blir Internett ofte sidestilt med innholdet og applikasjonene på nettet. Når mannen i gata diskuterer Internett, går det i Facebook, Twitter, Google og BitTorrent. Dette er slett ikke unaturlig, siden det er gjennom disse anvendelsene brukerne kommer i berøring med nettet.

Et annet poeng er at vi på norsk bruker betegnelsen nettleser om det som egentlig burde hete webleser (eller vebbleser), jf. den engelske betegnelsen «web browser». Enklere blir det ikke av at den mest brukte webleseren heter Internet Explorer. Hvor ofte hører man ikke en bruker si at «jeg åpner Internett» når vedkommende dobbeltklikker på ikonet til Internet Explorer?

Vi må antageligvis bare innse at denne utviklingen er det vanskelig, for ikke å si umulig, å snu. Samtidig kan vi yte vårt bidrag til å øke forståelsen ved å være presis i vår egen språkbruk. Hvis ikke nettverksingeniørene klarer dette, vil i alle fall ikke menigmanns forståelse kunne forventes å forbedres.

Nettverk av nettverk

Essensen av Internett er at dette fungerer som en globalt sammenknyttet nettverk av nettverk. Med sitt opphav i ARPAnet tilbake i 1969, har det vokst til et verdensomspennende internettverk som etter hvert fikk navnet Internett. Mange av oss oppfatter Internett som et egennavn, og vi unngår å si «internettet» på samme måte som vi ikke sier «norgen» om landet vårt. Dette kan imidlertid se ut som være i endring i mediene, kanskje nok en utvikling vi etter hvert må finne oss i å godta?

Internett kjennetegnes av en åpenhet som ikke finner sin like i noen annen sammenheng. Åpenheten kan ha både positive og negative side når man vurderer innholdet som flyter gjennom nettet. Dette utgjør et speilbilde av samfunnet i sin alminnelighet og må hovedsakelig håndteres på det menneskelige plan og ikke det teknologiske plan.


Figur 1. Spørsmål fra samfunnsdebatten om Internett.

Det pågår for tiden en samfunnsdebatt om denne åpenheten under betegnelsen nettnøytralitet. Debatten er ikke like synlig i Norge til enhver tid, men den dukker av og til opp til overflaten. Er det igjen mangelen på forståelse av hva Internett egentlig er som er årsaken til at dette er et vanskelig tema å håndtere i samfunnsdebatten?

Styringen av Internett

Et annet nær beslektet tema er Internet Governance og debatten om styringen av Internett. Hva er det som gjør denne debatten mer overkommelig enn nettnøytralitetsdebatten? Hvis vi ser mer inngående på hvordan Internet Governance ofte omtales av media, ser vi at det som oftest er spørsmålene relatert til domenenavnsystemet det fokuseres på.

Når det fra tid til annen foreslås å opprette nye toppdomener, kommer folk på barrikadene. Domenenavn har vi alle et forhold til, vi taster disse inn hver gang vi bruker en webleser. Domenenavnene brukes som adresseringssystem på applikasjonslaget og er utviklet nettopp for at vi som brukere enkelt skal kunne forholde oss til disse.

Men Internett Governance er mye mer. Det omfatter også administrasjonen av IP-adressene, stabilitet og pålitelighet til DNS, sikkerhet for nett, innhold og applikasjoner samt Internetts utvikling i sin alminnelighet. Styringsstrukturene innen ICANN er en svært viktig faktor i denne sammenheng. Det har særlig vært stilt spørsmålstegn ved de nasjonale myndighetenes innflytelse i denne sammenheng. (Se N&K nr. 10 fra 2009.)

Alt var enklere før

Sammenligner vi med tiden før Internetts inntreden i folks dagligliv, vil mange hevde at det var enklere før. Hva hadde vi før Internett? Det må være telenettet det. Telenettet var på mange måter et monolittisk nettverk med stor grad av sentral styring. Man fikk teletjenestene servert som en komplett pakke, «take it or leave it».

Internett har definitivt gitt oss en ny virkelighet. Åpenheten til internetteknologien som vi var inne på over, har gitt oss ufattelige muligheter. Det er ikke lenger slik at vi må ta det som det er. Nå kan vi velge i mye større grad. Vi kan velge hvilke applikasjoner vi vil bruke, vi kan velge hvor vi vil hente innholdet fra, og vi kan selv velge å tilby innhold (og applikasjoner for de som har mer teknisk innsikt).

Situasjonen er blitt den at telefoni som før var nettets raison d’être, nå nærmest er redusert til en applikasjon blant mange. Med alle valgmulighetene følger også valgets kvaler, vi blir tvungne til å gjøre våre valg. Samtidig som brukerne får mer og mer ansvar for å gjøre disse valgene, utfordres også sikkerheten. Mange av valgene vi gjør kan påvirke sikkerheten i positiv eller negativ retning.

Les om:

Nettverk