Nå får vi bredbåndsutbyggingslov

Bakgrunnen for lovforslaget er at EU ønsker å redusere kostandene ved utbygging av høyhastighets bredbånd som her defineres som NGA – det vil si 30 Mbps eller mer nedstrøms.

Studier som konsulentfirmaet Analysys Mason har utført på oppdrag for EU-Kommisjonen viser at bygge- og anleggskostnader kan utgjøre opp mot 80 prosent av totalkostnaden ved etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Det nye lovforslaget som nå sendes ut på høring er slik sett en direkte følge av EUS direktiv som alt er innført i Sverige og Danmark.

Hovedpunkter i lovforslaget

• Tilgang til eksisterende fysisk infrastruktur - tiltak for å sikre rettigheter og plikter for tilgang til og felles utnyttelse av eksisterende fysiske infrastrukturer av ulike typer, med sikte på en mer effektiv og kostnadseffektiv utbygging av høyhastighetsnett.
• Samordning av bygge- og anleggsarbeider - tiltak med formål å sikre utbyggere av høyhastighetsnett rettigheter til å ta del i planlagte bygge- og anleggsprosjekter.
• Åpenhet og innsyn - tiltak for å sikre utbyggere av høyhastighetsnett informasjon om hvilke fysiske infrastrukturer som finnes, samt hvilke bygge- og anleggsarbeider som planlegges iverksatt.
• Infrastruktur i bygninger - tiltak som skal sikre at nye bygninger, og bygninger som gjennomgår renovering, klargjøres for høyhastighetsnett.
• Bestemmelser om tvisteløsningsorgan og sentral informasjonstjeneste. Her foreslås Nkom som tvisteløsningsorgan.

Ikke ensartet graveregime

Den nye loven vil utvilsom kunne bidra til reduserte kostnader ved bygging av høyhastighetsnett i Norge. Men lovforslaget inneholder ingenting om graveforskrifter eller en radikal endring av vegloven slik at statlige forskrifter også blir gjeldene for kommunale veier. Men problematikken omhandles i høringsnotatet som nå sendes ut.

I høringsnotatet heter det: «Direktivet regulerer tilgang til fysisk infrastruktur som kan benyttes til fremføring av høyhastighetsnett. I denne sammenheng defineres ikke veigrunnen som sådan som fysisk infrastruktur. Direktivet omhandler derfor ikke tilgang til eller graving i veigrunnen i seg selv. Som fysisk infrastruktur i direktivets forstand regnes derimot eksempelvis trekkrør etablert i veigrunnen. Tilgang til etablert fysisk infrastruktur i veigrunnen, som trekkrør med videre, vil derfor være omfattet av direktivet og av foreliggende forslag til ny lov.»

Med andre ord: det kan bli lettere å få tilgang til etablerte trekkrør i veigrunnen.

Spørsmålet er om Samferdselsdepartementet nå lunnet benyttet anledningen til å innføre lov om felles graveforskrifter? Det gjør de iallfall ikke. Telenor har vist til at felles graveforskrifter kan innføres enten med lov eller forskrift.

Men av høringsnotatet går det fram at departementet er fullt klar over utfordringene. Det heter:

«I tillegg er selve geografien i Norge en naturlig utfordring for bredbåndsutbyggingen. Utfordringene som er nevnt ovenfor, og særlig knyttet til graving, er kostnadsdrivende for bredbåndsutbyggingen. Dette er en utfordring som i større grad er til stede i Norge enn i en del andre europeiske land. Bredbåndsdirektivet inneholder ikke bestemmelser som vil løse disse utfordringene. Samferdselsdepartementet viser til at det er etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som har som mandat blant annet å vurdere regelendringer som kan bidra til å forenkle etablering av ledninger i offentlig vei, herunder høyhastighetsnett. Arbeidsgruppen ledes av Kommunal-og moderniseringsdepartementet.»

Les hele Utkastet til Bredbåndslov her (PDF).